Markedsrådet er dermed enig med Forbrukerombudet om at det ikke er urimelig etter markedsføringsloven å kreve dopingkontroll av personer som trener på et senter.
Men testingen kan bare skje hvis senteret får mistanke om bevisst doping når man observerer synlige fysiske utslag hos medlemmet. Det skal altså mer til enn å få i seg ulovlige preparater uforvarende.
Bakgrunnen for Markedsrådets vedtak er klagen fra en privatperson mot et treningssenter i Bergen, som for et par år siden endret vilkårene for medlemskap ved å kreve samtykke til at det kan testes for doping.
- LES OGSÅ:
Må bekrefte skriftlig
Reglene omfatter de 211 treningssentrene som deltar i antidopingprogrammet Rent Senter i regi av Antidoping Norge.
Melder du deg inn i ett av disse sentrene, skal du informeres om antidopingarbeidet. Du må også bekrefte skriftlig at du avstår fra å dope deg. Hvis senteret likevel får mistanke om doping, vil du bli innkalt til en samtale.
Behovet for å kriminalisere dopingbruk er blitt mindre, tror forbrukerombud Gry Nergård.
Foto: Bjørn-Eivind Årtun / ForbrukerombudetDet er først når mistanken eventuelt opprettholdes etter denne samtalen at dopingtest kan bli aktuelt.
Stoffene som er forbudt når man trimmer på et treningssenter er først og fremst anabole steroider, hormoner og en rekke stimulerende midler. Les mer om de forbudte stoffene her.
– Stort problem
– Jeg har forstått det slik at bruk av disse preparatene er et stort problem blant unge gutter i enkelte miljøer, sier forbrukerombud Gry Nergård.
– Jeg har stor forståelse for at private treningssentre ønsker å motvirke dette, og er glad for at det nå er utviklet et system som gjør det mulig å tilby brukerne et sunnere treningsmiljø, samtidig som personvernet til hver enkelt bruker blir godt ivaretatt, sier hun.
– Når treningssentre nå kan holde en viss kontroll med sine medlemmer blir kanskje behovet for en kriminalisering av dopingbruk mindre, mener forbrukerombudet.
Les avgjørelsen fra Markedsrådet her.
Mange utenfor ordningen
Politiet må få ressurser til å følge opp antidopingarbeidet, mener direktør Anne Thidemann i Virke Trening.
Foto: Amund Aune Nilsen / NRKOmtrent 500 norske treningssentre er ennå ikke tilsluttet antidopingkonseptet Rent Senter.
Mange av dem er små, og økonomi kan være en viktig grunn til at de foreløpig holder seg utenfor.
– Men vi tror at alle på lengre sikt vil tjene på et bevisst og aktivt antidopingarbeid, sier direktør Anne Thidemann i Virke Trening.
Bransjeorganisasjonen støtter myndighetenes forslag om å kriminalisere bruken av dopingmidler.
– Men da er det helt avgjørende at politi og påtalemyndighet får de nødvendige ressursene til å følge opp slike saker, sier Thidemann til NRK.no.
– Hvis ikke, kan treningssentrene bli tildelt en rolle som gjør antidopingarbeidet vårt vanskeligere. Ekstra byrder og større utgifter for treningsbransjen kan i så fall undergrave den innsatsen vi allerede er godt i gang med, mener hun.
- LES OGSÅ:
