Diabetes 1 tenker vi gjerne at man har nesten hele livet, mens vi forbinder diabetes type 2 med overvektige, middelaldrende kropper.
Men fullt så enkelt er det ikke. Noen har en slags mellomting.
- Studier viser at 10-15 prosent av pasientene med diabetes 2, faktisk egentlig har diabetes 1. Eller "1½" om man vil, sier avdelingsoverlege Per Thorsby ved Hormonlaboratoriet ved Oslo universitetssykehus.
Han tror flere av disse pasientene går litt for lenge før de får riktig diagnose.
- LES OGSÅ:
Må måle antistoffer
Ved diabetes 1 angriper og ødelegger kroppen sitt eget produksjonssystem for insulin. Kroppens eget immunforsvar går til angrep på de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen.
En blodprøve kan gi svar på om et slikt angrep er i gang, og Thorsby er opptatt av at alle pasienter uansett alder og livsstil bør testes når man stiller diagnosen diabetes.
- Det holder å teste for ett av fire antistoffer, Anti-GAD-antistoff. Har man antistoffet, har man ikke diabetes 2, sier Thorsby.
Overvekt forvirrer
Alle bør testes for antistoffer når man stiller diabetes-diagnose, mener avdelingsoverlege Per Thorsby.
Foto: Cornelius Poppe / ScanpixDersom en slank 40-åring har diabetessymptomer, slår ryggmargsrefleksen inn hos de fleste leger og man vil mistenke type 1-diabetes.
Med overvektige pasienter er det lettere å ta feil.
- Da er det lett å anta at de har vanlig type 2-diabetes. Og siden overvekt blir stadig vanligere i befolkningen, gjelder det stadig flere, sier Thorsby.
Symptomer på "diabetes 1½"
Selv om symptomene på type 2 og type 1 er til forveksling like, finnes det særlig to tegn på den siste varianten:
- Forløpet kan være bråere.
- Pasienten kan like gjerne være slank som overvektig
Overvektige pasienter med type 1 kan få sykdommen tidligere enn om de var slanke, fordi et høyere energiinntak presser kroppens insulinproduksjon.
- LES OGSÅ:
