Hopp til innhold

Les dette før du åpner deg på nett

– Å ha en sykdom er ikke noe å skamme seg over. Vær åpen – men del bare med folk du kjenner og stoler på, oppfordrer Rådet for psykisk helse.

Sykemeldt

Pass på hva du skriver på sosiale medier – det kan slå tilbake på deg, advarer Råder for psykisk helse.

Foto: Kim Jansson / NRK (illustrasjonsfoto)

Enkelte med psykiske problemer finner støtte i å skrive på sosiale medier som blogger, Facebook og Twitter.

Men hvor lurt er det egentlig å brette ut sine problemer i sosiale medier?

Vær åpen, men for folk du kjenner og stoler på, sier Anne Kristine Bergem i Rådet for spykisk helse.

– Vær åpen, men bare for folk du kjenner og stoler på, sier Anne Kristine Bergem i Rådet for psykisk helse

Foto: Maria Bergem

– For enkelte kan det gi både mening og retning i livet, men man bør alltid tenke seg godt om før man publiserer, sier fagrådgiver Anne Kristine Bergem i Rådet for psykisk helse.

Syv råd om åpenhet på nett

Deler du noe i sosiale medier, vil du aldri ha full kontroll over hvem som ser det du publiserer. Sosiale medier er et offentlig rom som alle kan følge med på. Alle kan i prinsippet lese det du deler, og det blir stående.

Selv om du er syk når du skriver i dag kan du være frisk i morgen. En fremtidig arbeidsgiver kan bli fristet til å søke uten lov – hva leser hun om deg da?

Anne Kristine Bergem lister opp syv gode huskeregler du bør gå gjennom før du publiserer noe du kanskje kommer til å angre på senere:

  • Vær åpen, men del bare med folk du kjenner og stoler på
  • Legg ikke ut opplysninger du ikke vil dele i det offentlige rom
  • Ikke legg ut innlegg når du er følelsesmessig opprørt
  • Vær forsiktig med å lete etter støtte på åpne sosiale medier
  • Husk at andre kan oppfatte deg annerledes enn det du ønsker
  • Kan du stå for det du skriver i dag, også i morgen?
  • Når det først er publisert er det for sent å angre.

Opprørt? Vent med å publisere

En god huskeregel er å ta seg et lite pust eller tre før man publiserer noe du er opprørt over.

Bergem sier at dersom du er fryktelig opprørt når du skriver og trykker «Enter» så er det for sent å angre.

– Vent litt med å publisere det du har skrevet. Innholdet blir ikke mindre aktuelt om du venter en time eller to, sier hun.

Fremstår syk for «alltid»

Hvis du er syk i dag og skriver om det, men er frisk i morgen så vil du likevel fremstå som syk, sier Bergem.

– Hvis man ikke lenger ønsker å ha identitet som en som forteller om helseplager, så blir du ikke kvitt den identiteten så lett, forklarer fagrådgiveren.

Spør deg selv om det ok for meg å bli assosiert med innholdet om tre måneder.

– Også en fremtidig arbeidsgiver kan bli fristet til å søke på deg. Selv om man endrer seg selv innvendig så får du ikke gjort noe med det bildet som allerede ligger der ute. Dette er greit å tenke gjennom, sier Bergem.

Uventede tilbakemeldinger

Hvis du velger å eksponere deg på nettet stiller du deg åpen for dem som ønsker å kommentere tilbake.

– Det kan oppleves som en belastning hvis du får mange negative og kritiske tilbakemeldinger, sier Bergem.

Vær forberedt på at det du uttrykker kan bli oppfattet annerledes enn du hadde tenkt.

– Hvis du trenger støtte og oppmuntring så anbefaler vi at du søker det direkte hos venner og familie eller på lukkede grupper i organisasjoner du kjenner fra før. Da vet du litt mer om hva du kan forventet fra dem som leser, sier Bergem og legger til:

– Å ha en sykdom er ikke noe å skamme seg over. Vær åpen – men del dette med kun folk du kjenner og stoler på.

Åpenhet og kreft

Kreftforeningen stiller seg også positiv til å være åpen med sine nærmeste om sin sykdom.

Torbjørn Gard Alveng

Torbjørn Gard Alveng, spesialrådgiver i Kreftforeningen.

Foto: Thor Henry Bjor / NRK

– Det hjelper omgivelsene til å være oppmerksomme, gi omsorg og varme. Og det gir den som er syk muligheten til å dele med noen de tankene og følelsene som kommer, sier spesialrådgiver Torbjørn Gard Alveng i Kreftforeningen.

Samtidig advarer også han mot at åpenhet, særlig utover familien, gi noen uønskete negative effekter.

– Å gå rundt med en følelse av å ha fortalt for mye til noen, er noe mange kjenner til, sier Alveng og legger til:

– Hvis jeg for eksempel sier til naboen at den kuren jeg går på fører til at jeg mister håret, vil naboen naturlig nok følge med på håret mitt. Og kanskje spørre om det når vi møtes. Hvis jeg ikke vil bli minnet på det, bør jeg kanskje si noe annet?

Spesialrådgiverens beste råd er å gjerne dele, men vær bevisst på hva du deler og hvem du deler det med.

– Vi vil ikke at kreft skal være vanskelig å snakke om. Men vi trenger ikke snakke om alt. Del gjerne, men ikke alt skal deles. Det er du som bestemmer. Og vent til du er klar for det.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)