Om sommeren er forekomsten mye høyere, og i august i fjor var det campylobacter i nesten 40 prosent av alle kyllingfileter næringsmiddeltilsynet tok prøver av.
Folkehelsa mener at så mange som 30.000 nordmenn får sykdommen hvert år. Smitten finnes i ubehandlet drikkevann, ville fugler og i kyllingfilet. I Danmark og Sverige har alle fjærfeprodukter lenge vært merket med hygieneadvarsler for at forbrukerne ikke skal bli syke av salmonella og campylobacter.
Prior Norge, som er desidert største kyllingprodusent her i landet, har etter at Forbrukerinspektørene konfronterte dem med saken bestemt seg for å innføre en lignende merking av norsk kylling.
Trekkes ikke tilbake
Kampen mot salmonella har stått høyt i Norge. Norge betraktes som nærmest salmonellafritt. Dersom det blir oppdaget salmonella i kylling eller egg i Norge blir alle produktene umiddelbart trukket tilbake fra markedet.
Bakterien campylobacter.
Slik er det ikke med campylobacter, enda den kan gjøre deg like syk som salmonella. Den gjør også flere syke, og den kan gi alvorlige langtidsplager for folk med nedsatt immunforsvar.
Myndighetene godtar at ferske kyllingprodukter med campylobacter havner i butikkene. Produktene blir ikke trukket tilbake, og forbrukerne blir ikke informert om dette, annet enn via sporadiske oppslag i media.
Omtrent halvparten av de som blir syke, smittes innenlands, enten av drikkevann, kontakt med kjæledyr eller smitte fra kylling/fjærkre. Folkehelsa kan ikke fastslå hvor stor andel som får i seg smitten fra kylling. Men utbredelsen av campylobactersmitte har økt kraftig de siste årene. Det samme har salget av ferske kyllingprodukter.
Norske kyllingprodusenter, med Prior i spissen, har visst om dette problemet lenge. De har vegret seg for å merke produktene med hygieneanvisninger eller informasjon om at kyllingen kan inneholde farlige bakterier. Offisielt skyldes dette en norsk politikk om å unngå ”negativ merking” av enkelte produkter. Man er åpenbart redd for at kylling skal får dårlig stempel, særlig fordi norsk kylling generelt er ”tryggere” enn utenlandsk kylling.
Handlingsprogram
Veterinærmyndighetene har siden våren 2001 hatt et handlingsprogram mot campylobacter. All slaktekylling blir testet. Positive kyllingflokker blir sendt til frysing/grilling. De andre går til produksjon av ferske produkter. Men fordi flokkene testes en uke før slakting, og fordi mange av kyllingene blir smittet av campylobacter den siste leveuka, havner altså ferskt kyllingkjøtt med campylobacter i butikkhyllene. Det opplyser Hilde Kruse ved Norsk Zoonosesenter.
Etter en episode i august i fjor, der det altså ble påvist campylobacter i 40% av kyllingfiletene, tok Statens Næringsmiddeltilsyn igjen opp spørsmålet om merking.
Myndighetene vil ikke innføre noe krav om dette, og spørsmålet ble ”glemt” helt til FBI tok opp saken. Før jul sa Prior at de kontinuerlig ”vurderer” merking. Nå sier de at de vil gjennomføre merking av fersk kylling fra våren av. Det opplyser John Nordal, Forskning- og utviklings-sjef hos Prior.