Kvitt deg med myggen i sommer

Det finnes mange typer mygg. Men de vi bryr oss mest om er dem som biter og de som svirrer rundt ørene på oss.

For disse små krypene kan ødelegge kveldskosen, når det å sitte ute i sommervarmen blir uutholdelig av andre grunner enn temperaturen. Og i år er det helt enormt med mygg i store deler av Sør-Norge, særlig Østlandet, på grunn av flommene den siste tiden.

– Det er mer enn vanlig i år, særlig i områdene rundt Øyeren, sier myggekspert Reidar Mehl til NRK.no.

Han har forsket på mygg i en årrekke, og forteller at det er flere faktorer som spiller inn på mengden mygg vi ser fra år til år. For eksempel gir mye regn på våren mye mygg om sommeren.

• Les at sommerværet er gunstig for andre insektarter

Tiltrekker og skremmer myggen

«Myggen spiser meg opp. Det er nok fordi jeg har søtt blod». Du har nok hørt det før, eller sagt det selv. Men myten om at mygg tiltrekkes søtt blod er det ikke mye hold i, ifølge Mehl.

– Det har å gjøre med hvilke dufter vi sender ut av kroppen vår. Det viktigste tiltrekningsstoffet er CO₂. Mengden CO₂ er den samme fra mennesker, men vi skiller også ut stoffer som vi selv ikke kjenner forskjell på. Dette er stoffer som både skremmer og tiltrekker myggen, men mengden er ulik fra individ til individ, sier han.

Derfor er det også slik at enkelte av oss blir spist opp av myggen, mens andre slipper billig unna.

– Det er bevist at enkelte mennesker tiltrekker seg mer mygg enn andre. Det er blant annet masse god forskning på melkesyre og myggens tiltrekning til det stoffet fordi det finnes hos mennesker og dyr, men ikke hos planter, har Preben Ottesen ved Folkehelseinstituttet tidligere uttalt til NRK.no.

Hvis du er på hytta, desperat etter å finne noe som tar knekken på blodsugeren, anbefaler myggekspert Reidar Mehl deg til ikke å ty til gamle bokser med myggolje.

– Tidligere fantes det mange produkter på markedet som ble fjernet fordi de var helseskadelige. Slike gamle bokser kan inneholde stoffer som frarådes, sier Mehl, som har testet alle myggmidler som finnes på markedet.

• Les mer om hvem som er utsatt for flest myggstikk

Ikke smør for mye på barn

Myggmiddel bør ifølge myggeksperten ikke brukes for mye på barn. Det er også store forskjeller på hvordan myggmiddelet virker fra person til person.

– Forsøk jeg har gjort viser at på noen virker myggmiddel 100 prosent i to timer. Mens på andre virker det i opp til seks timer. Det er med andre ord overraskende store forskjeller mellom individer. Noen blir aldri stukket av mygg, men det har nok med at vi skiller ut virkestoffene i ulikt tempo, sier Mehl.

DEET (dietyl-meta-toluamid) er virkestoffet i mange typer myggmidler som selges i Norge. Eksperten anbefaler blant annet å se etter dette stoffet når du handler myggmiddel.

– Noen forsøk viser at stoffet blokkerer myggens CO₂-sansing, slik at de ikke finner frem til «offeret». Enkelte skyr det også, men så er jo ikke myggens følelsesliv så lett å måle, sier Mehl.

Det finnes likevel ikke noen mirakelkur. De fleste myggmidler vil gjøre at myggen ikke stikker, men den kan fortsatt være plagsom og svirre i luften rundt deg. Er det så mye mygg at du puster den inn, bør du ha myggnett.

Tomater mot mygg

Noe annet, men kanskje litt mindre effektivt er tomatplanter. Tomater skiller nemlig ut stoffer som skremmer myggen. Også neemolje og eucalyptus har den samme funksjonen.

Men når det kommer til mat, kan dette også by på en del utfordringer. Særlig sopp, og dermed soppretter, inneholder Oktenol. Dette er et stoff som forsterker myggens CO₂-sansing. Enkelte mener at det ligner på lukt fra huden vår.

– Sitter du da ute en kveld og nyter en bedre middag, kan nettopp dette være årsaken til at det stadig dukker opp mygg ved bordet, sier Mehl.

Hvis du absolutt ønsker å nyte maten under åpen himmel, anbefaler myggeksperten deg å sitte en eller flere etasjer over bakkeplan, og ha på en vifte.

– Begge delene hjelper. Myggen liker ikke vind, og den oppholder seg i busker, gress og kratt. En vifte vil sørge for at den holder seg der, sier han.

• Les om mygg-appen myggforsker Mehl er skeptisk til

Tiltrekkes av lys, men stikker ikke

Stikkmyggen etterlater seg røde, hovne og kløende områder på kroppen vår. Det er nok den mest plagsomme for mange, men ifølge Mehl er det ikke denne som tiltrekkes av lyset.

– Fjærmygg derimot, men den stikker ikke. Andre insekter som sommerfugler og nattsvermere tiltrekkes også av lys, sier han, og legger til:

– Det finnes mye fjærmygg i fuktige områder, og de kan være vanskelige å bli kvitt. Ofte samler de seg i vinduskarmen, og når de etter hvert dør, blir de liggende i haugevis.

Rådet hans er derfor myggnetting på dører og vinduer.

• Les hvordan du får bukt med plagsomme kryp
• Les også om bilen som ble omringet av klegg