Hopp til innhold

Kritisk til autotrekk i nettbanken

Økonomirådgiver Agnes Bergo er redd for at mange mister oversikt over egen økonomi, fordi de lar banken rydde opp i regningsbunken.

Avtalegiro

Avtalegiro er et eksempel på autotrekk, der banken sørger for at regningene dine blir betalt ved forfall. Økonomirådgiver Agnes Bergo tror mange mister oversikten over egen økonomi når de velger slike autotrekkavtaler.

Foto: Skjermbilde/Kristine Nyborg

Sliter du med å betale regningene dine i tide? Da kan du opprette avtaler om autotrekk i banken din, som gjør at banken passer på at regningene dine blir betalt ved forfall.

Praktisk, ikke sant? Vel – ikke alle er like positive til ordningen. Økonomisk rådgiver Agnes Bergo i Pengedoktoren er en av dem som er kritisk mot å inngå for mange autotrekkavtaler.

– Jeg har forståelse for at mennesker med økonomiske problemer, der pengene sitter litt løst og regningene ikke betales i tide, synes det er praktisk med avtaletrekk. Men det går på bekostning av oversikten over egen økonomi, sier Bergo til NRK.no.

Hennes poeng er at når regningene bare betaler seg selv, er det lett å miste oversikten over hvor mye penger man faktisk bruker.

– Den litt bevisstløse holdningen en del har til kontiene sine kan være farlig, fordi det kan gi deg mindre kontroll over pengene dine. Personlig synes jeg ikke avtaletrekk er bra, sier pengerådgiveren.

Glemmer å sjekke nettbanken

Agnes Bergo tror mange bruker autotrekk som en hvilepute, og glemmer å sjekke hva som er på kontiene sine.

Nettbanker

Økonomirådgiver Agnes Bergo sjekker nettbanken sin minst én gang i uken, og anbefaler alle å sjekke sin egen bank i hvert fall to til tre ganger i måneden.

Foto: Skjermbilde nettbanker

– Er du aldri inne i nettbanken din, kan det skje urettmessige transaksjoner som du ikke oppdager. Tre, fire ganger har jeg opplevd selv at det er blitt gjort feilbelastninger, der penger er tatt fra min konto, som skulle blitt belastet en annen konto. Jeg kontaktet banken og de ordnet opp med en gang, men hva hadde skjedd om jeg ikke hadde oppdaget det selv? sier hun.

Hun sammenlikner autotrekkavtaler med den forhåndsutfylte selvangivelsen.

– Alt godt om den for øvrig – men de færreste jeg kjenner sjekker om skattetrekket er korrekt, de bare stoler på at det sikkert er det. Men alle gjør feil. Offentlige instanser gjør feil, banker gjør feil og du og jeg gjør feil, og da må man være bevisst for å oppdage disse feilene.

Bergo anbefaler heller å inngå nettgiroavtaler, der du manuelt må godkjenne regningene som kommer inn i nettbanken. Da må du sjekke kontiene dine, samtidig som du blir oppdatert på din egen pengebruk.

– Hvor ofte anbefaler du å sjekke nettbanken?

– To til tre ganger i måneden bør være overkommelig for de fleste.

Praktisk når du er bortreist

Stein-Arne Tjore, informasjonssjef i Nets

Stein-Arne Tjore, kommunikasjonssjef i Nets Norge. Selskapet leverer blant annet autotrekktjenesten AvtaleGiro til Norges banker.

Foto: Roald Guttormsen / Nets

AvtaleGiro er et eksempel på autotrekk. Tjenesten er levert av Nets, og gir bedrifter mulighet til å la bankene betale kundenes regninger ved forfall. Kommunikasjonssjef Stein-Arne Tjore i Nets Norge tror mange får bedre økonomisk kontroll av slike avtaler.

– Skulle du for eksempel ha betalt faste kostnader i sommer mens du var bortreist, så kunne AvtaleGiroene sørge for at regningene ble betalt i tide, sier Tjore til NRK.no

Han legger til at det finnes varslingssystemer, som forteller forbrukerne at en AvtaleGiro-betaling er på vei.

– Dersom ikke noe annet er avtalt, får forbrukerne et varsel om trekk, for eksempel gjennom melding i nettbanken, sammen med kontoutskriften, eller som varsel fra betalingsmottaker i posten, sier Tjore

Ingen økning i betalingsproblemer etter ferien

Stig Inge Eikemo

Stig Inge Eikemo, kommunikasjonsdirektør i Lindorff. Han tror autotrekk redder mange fra betalingsproblemer etter lange ferier.

Foto: Bo Mathisen

Inkassoselskapet Lindorff slår også et slag for autotrekk i nettbanken.

– Frem til for fire år siden var det en økning i antall betalingsanmerkninger etter sommerferien, men de siste årene er dette blitt borte. Vi ser faktisk ikke sesongsvingninger lenger. Jeg tror hovedgrunnen er autotrekk i nettbanken, som gjør at de færreste kommer ikke hjem til masse glemte regninger, sier kommunikasjonsdirektør Stig Inge Eikemo i Lindorff til NRK.no.

Samtidig peker de store pilene i retning av at stadig flere nordmenn sliter med økonomien sin. I løpet av det siste året har 3,9 prosent flere nordmenn fått betalingsvansker, og de har samtidig fått 3,8 prosent mer inkassogjeld, ifølge den kvartalsvise Lindorffanalysen.

– Betalingsanmerkninger skyldes som regel at man bruker for mye penger over lang tid. En del har opparbeidet mye gjeld over tid, kanskje lagt til seg for dyre vaner, og så går det fort galt om økonomien endres, sier Eikemo.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)