Det er tvilsomt om akutt krisehjelp fungerer, i motsetning til langvarig psykologisk behandling som åpenbart er et effektivt forebyggende tiltak mot psykiske senskader. Dette framgår av en rapport som er overlevert til norske myndigheter etter flomkatastrofen i Asia.
Norske myndigheter vil vite mer om hvordan krisehjelpen for dem som opplevde flodbølge-katastrofen i Asia virker. (Foto: AP)
Erfaringen viser at nærmere 40 prosent av dem som utsettes for dramatiske og traumatiske hendelser viser tegn til psykisk lidelse i løpet av det første året etterpå.
Etter tsunamikatastrofen i desember fikk Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten oppdraget med å lage en rapport om hva verden egentlig vet om effekten av den første akutte krisehjelpen til berørte i slike situasjoner. Sosial- og helsedirektoratet ønsket å vite hvilke typer krisehjelp som kan være nyttige. Svaret overrasker mange.
Debriefing
Senteret har undersøkt mye av forskningslitteraturen på området, og konkluderer med at forebyggende tiltak i form av en enkeltsamtale med psykolog, såkalt debriefing, i liten grad reduserer psykisk lidelse eller forebygger psykiske traumer på lengre sikt.
Faglitteraturen har i hvert fall ikke dokumentert klart positive effekter av dette, heter det i rapporten. Som legger til at gjentatte runder med atferdsterapi derimot kan virke forebyggende.
Undersøkelsen omfatter ikke den første krisehjelpen som gis av støttegrupper, telefontjenester og religiøse menigheter. Denne typen hjelp er det forsket lite på.
– Makkverk
Psykolog Atle Dyregrov ved Senter for Krisepsykologi betegner undersøkelsen som et makkverk.
– Mitt råd til myndighetene blir å legge den rett i skrivebordskuffen. De som har laget rapporten bør snu seg rundt og se hva som skjer i verden.
– Her har man hoppet over all annen erfaring enn den rent medisinske når det gjelder måter å takle krisesituasjoner på. Man har bare sett på et fåtall forskningsrapporter, som dessuten er lite relevante, sier Dyregrov.
Psykolog Atle Dyregrov er sterkt kritisk til rapporten. (Foto NRK)
– Å studere enkeltpersoners reaksjoner etter en trafikkulykke er lite fruktbart her. Det er mye vanskeligere å dokumentere hva den første akutte hjelpen fører til etter store katastrofer. Denne rapporten er laget av noen som åpenbart kjenner lite til temaet og den erfaringen som er bygget opp gjennom mange år på dette feltet, sier psykologen.
Han legger til at de fleste som gir krisehjelp faktisk ikke er krisepsykiatere. – Det er en medieskapt myte. Det meste av den akutte krisehjelpen er det sykepleiere, prester og politifolk som gir. De er til god hjelp, sier Dyregrov.
Mange får psykiske problemer det første året etter å ha opplevd en katastrofe. (Foto: Scanpix)
Tiltak settes inn
Seniorrådgiver Ellinor Major i Sosial- og helsedirektoratet sier til Puls at selv om den vitenskapelige dokumentasjonen når det gjelder effekten av psykososiale tilbud i akuttfasen er dårlig eller minimal, så betyr ikke det at det ikke kan settes inn tiltak.
– Vi har anbefalt kommunale krisesteam og fastleger om å ta kontakt med dem som ble rammet av tsunamikatastrofen og gi dem et tilbud ut fra deres plager og behov. Dette har ikke noe med debriefing å gjøre. Fagmiljøene har ikke god nok dokumentert kunnskap til å anbefale engangs debriefing etter katastrofer. Derfor har vi heller ikke gjort det, sier hun.