NRK Meny
Normal

Krever etikkombud for næringlivet

Suksessen til spillkonsollen Playstation 2 førte indirekte til flere voldtekter og en strøm av flyktninger ut av Kongo, mener Kirkens Nødhjelp.

Playstation 2
Foto: Colourbox

- Kampen om råstoff til elektronikkindustrien er et blodig og tydelig eksempel på hvordan verden henger sammen, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp.

Hjelpeorganisasjonen har i flere år bedt om at det utnevnes en ombudsmann som kan bidra til mer rettferdig handel mellom Norge og fattige land. Sommerfeldt er skuffet over at regjeringen ikke følger opp dette kravet.

Et etikkombud for næringslivet skal blant annet kunne granske påstander om at norske bedrifter medvirker til brudd på menneskerettighetene, og gi etiske råd til forbrukere, næringsliv og myndigheter.

Regjeringen er enig i behovet for et etikkombud, men mener dette bør være et internasjonalt ansvar, ikke bare et norsk. Kravet ligger fortsatt i byråkratiets skrivebordsskuff.

Atle Sommerfeldt

Generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp er skuffet over regjeringen.

Foto: Tor Risberg, NRK

- Dette er skuffende. Noen må begynne et sted. Hvis ikke Norge tar det første initiativet og oppretter et slikt ombud, hvem vil da gjøre det?

- Det er ikke nok bare å prate om disse problemene. Tida er kommet for å gjøre noe konkret, mener generalsekretær Atle Sommerfeldt.

Underskriftkampanje

Han håper Forbrukerinspektørenes tv-serie " Connecting People " kan bli en vekker for både menigmann og politikere, og dermed en støtte til kravet om etikkombud.

I den nye dokumentarserien avslører vi hvor ekstremt dårlige arbeidsforholdene er for mange arbeidere som jobber i mobiltelefonindustrien i Kongo og Kina.

Parallelt med tv-serien drar nå Kirkens Nødhjelp i gang en ny runde med underskriftskampanjer for å samle støtte til kravet om en ombudsmannsordning for etisk handel. Krav og signaturer vil bli overlevert til regjeringen om et par uker.

Sommerfeldt oppfordrer alle til å delta i aksjonen. - Nå er det på tide med et gjennomslag for kravet vårt, sier han. Du kan gi din stemme ved å klikke her!

- Etter å ha møtt mange stengte dører innser vi at sterkt press fra flest mulig samfunnsengasjerte mennesker er det eneste som kan få regjeringen til å snu. Vi er overrasket over at de rødgrønne ikke innser Norges ansvar og muligheter på dette området.

- Men jeg ville ment akkurat det samme om en borgerlig regjering. Dette handler ikke om partipolitikk. Opposisjonen på Stortinget støtter kravet om et nytt ombud, og har bedt Stoltenberg se nærmere på behovet for en norsk ordning, forteller lederen i Kirkens Nødhjelp.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Kriger om råvarene

Det som skjedde etter lanseringen av Playstation 2 for ni år siden er blitt et klassisk eksempel på hvordan forbruket i vår del av verden kan få store konsekvenser for livene til fattige mennesker andre steder. I dette tilfellet i Kongo:

Metallet tantalum er en viktig ingrediens i produksjonen av mobiltelefoner, datamaskiner, spillkonsoller og annen elektronikk. Metallet utvinnes blant annet fra malmen coltan (columbitt/tantalitt), som Kongo har store forekomster av.

På få år har Sony solgt hele 140 millioner eksemplarer av Playstation 2. Dette er den mest populære spillkonsollen noensinne. Bare på det norske markedet er det solgt 600.000 utgaver. Spillkonsollen inneholder metall fra coltanmalm.

Playstations eventyrlige kommersielle suksess medførte økt etterspørsel etter coltan, og dermed en kraftig prisoppgang på verdensmarkedet. Noe som igjen påvirket den allerede spente militære situasjonen i Kongo på en dramatisk måte. Et sjeldent godt eksempel på sammenhengen mellom vår elektroniske overflod og ”de andres” elendighet.

LES OGSÅ: Blodig kamp om Playstation-deler

Mineralrikdommene i Øst-Kongo er en viktig drivkraft bak krigshandlingene i landet, og en stor inntektskildene for væpnede grupper både blant opprørere og regjeringsstyrker.

Voldtekter og tortur

- På samme måte som med flyktningstrømmen kan forbruket av mobiler og annen elektronikk i vår del av verden knyttes til det store og økende omfanget av voldtekt og andre overgrep mot kvinner i det konfliktfylte Kongo, mener Atle Sommerfeldt.

Han forteller at væpnede grupper bruker voldtekt og seksualisert tortur som et helt bevisst virkemiddel i kampen om å kontrollere de mineralrike områdene.

Strøm av flyktninger

Antallet kongolesiske flyktninger og asylsøkere har økt kraftig i Norge, i takt med opptrappingen av krighandlinger i hjemlandet. Etter en periode med færre enn ti flyktninger årlig, har gjennomsnittlig 220 kongolesere kommet til Norge hvert år siden 2002. Kampen om de rike mineralressursene er en viktig grunn til denne økningen.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Regjeringssoldater i Kongo

Regjeringssoldater i Kongo.

Foto: T.J. KIRKPATRICK / AP

Atle Sommerfeldt understreker Kongos soleklare rett til å utvinne mineralene og bruke ressursene til økonomisk gavn for seg selv.

- Derfor ønsker vi ingen boikott av kongolesiske råvarer, men satser alt på at et ombud kan jobbe for mer ansvarlighet i gruvedrift og fabrikkproduksjon og få omsetningen inn i ordnede former som ikke bryter med elementære menneskerettigheter, sier han.

- Den norske staten må sette av tilstrekkelig med ressurser slik at ombudsmannen både kan overvåke, rådgi og stille krav til importørene av elektronikk. Sånn sett kan dette også bli et serviceorgan for norsk næringsliv.

- Men bedriftene har selvsagt også sitt eget selvstendige ansvar for å holde en god etisk standard. Den beste måten bransjen kan flagge dette på, er å melde seg inn i Initiativ for etisk handel , mener Sommerfeldt.

Optimist tross alt

- Aktører i vår del av verden vet – eller bør i hvert fall vite – at gode arbeidsvilkår ikke er dårlig for ”businessen”. Det gir et visst håp om bedring at Nokia og Sony Ericsson, to av de største mobilprodusentene i verden, er nordiske. På lengre sikt er jeg optimist, men først må noen begynne å holde denne industrien i øra. Det blir etikkombudets viktigste oppgave, sier Sommerfeldt.

Han legger til at også Norge som stat kan bruke ombudets erfaringer som et internasjonalt instrument i kampen for menneskerettigheter.

- Hva er ditt råd til enkeltmennesker og helt vanlige forbrukere som blir opprørt av de forholdene mobiler lages under, og som vil gjøre noe?

- Jeg har to svar på det. Det ene er å spørre forhandleren om hvor mineralene kommer fra når man kjøper ny mobil eller andre elektroniske dingser. Svaret man får vil som oftest bli ”vet ikke”, og da bør man svare tilbake at ”det må dere finne ut!”. Og deretter klage til den nye ombudsmannen som forhåpentligvis er på plass om ikke så lenge.

- Hvis mange av oss forbrukere signaliserer interesse og omtanke for hvordan mennesker langt unna har det, kan en holdningsendring presse seg fram i bransjen.

- Som kunder og kjøpere har vi tilsammen en betydelig muskel i markedet, men vi bruker den dessverre alt for sjelden. En ombudsmannsordning kan bli til god hjelp også for kunder og forbrukere, sier Sommerfeldt.

Hans andre råd til engasjerte enkeltmennesker er å skrive under på oppropet der Kirkens Nødhjelp krever at regjeringen utnevner en ombudsmann. - Skriv under i dag, lyder oppfordringen fra Atle Sommerfeldt.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.