NRK Meny
Normal

Spedbarn krabbet rundt i spytt og avføring

Personlig hygiene sto ikke i høysetet det året Norge fikk sin egen grunnlov.

Stue 1800-tallet

Slik så en stue ut på begynnelsen av 1800-tallet i Norge. Det var vanlig å spytte inne og ofte lå det avføring fra dyr og spedbarn på gulvet.

Foto: Ingrid Galadriel Aune Nilsen

Artikkelen er flere år gammel.

Ingrid Galadriel Aune Nilsen

Formidler Ingrid Galadriel Aune Nilsen ved Sverresborg folkemuseum i Trondheim.

Foto: Juliet Landrø / NRK

– I dag blir man oppdratt til å ha god personlig hygiene, men i 1814 var omstendighetene så annerledes at man hadde lite tid til egenomsorg. Folk visste lite om hva smitte og bakterier var, forteller Ingrid Galadriel Aune Nilsen ved Sverresborg folkemuseum til NRK.

Hun står inne i en av bygningene på museet i Trondheim, men hun kunne like gjerne vært i en vanlig norsk stue for 200 år siden.

Spyttet på gulvet

1814 ble et magisk år for Norge, men fokuset på personlig hygiene var ikke like stort som i dag.

Gulvet i stua ble sjelden kostet mer enn én gang i uka, som regel på lørdager.

– Da brukte man en sopelime, og strødde på granbar og einer slik at det skulle lukte godt. Det var også forbudt å spytte inne på lørdager og søndager, forteller Nilsen.

Resten av uka var det helt vanlig å spytte på gulvet. Mangelen på hygiene gjorde at det var veldig lett å bli syk.

– Noe av årsaken til den store barnedødeligheten på den tida var at spedbarn krabbet rundt på gulvet. Der lå det spytt, tobakk og avføring, både fra dyr og babyen selv, forteller Nilsen.

  • Hør mer om personlig hygiene for 200 år siden i Norgesglasset:

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Seng fra 1800-tallet

Spedbarnsdødeligheten på 1800-tallet var høy, og folk hadde et helt annet forhold til døden enn i dag. Her har man risset inn navnene til alle som døde i denne senga.

Foto: Juliet Landrø / NRK

Vanlig å lukte bæsj

Det var også ganske vanlig å lukte avføring hvis man tilhørte de lavere samfunnsklassene.

– Det handlet om å lukte bæsj på rett sted til rett tid. Hvis alle rundt deg luktet bæsj, så hadde det ikke så mye å si at du også luktet. Men hvis du var på besøk hos embetsmenn i hovedstaden der alt var rent og pent, så ble det veldig tydelig at du luktet bæsj.

Rike folk kunne bruke parfyme for å skjule vonde lukter.

– Men vi vet jo selv at når vi tar på deodorant istedenfor å dusje, blir det bare et sammensurium av forskjellige lukter.

Slikket skjeen ren

Skje i veggen

Oppvasken på begynnelsen av 1800-tallet besto av å slikke skjeen sin ren, og stikke den inn i en sprekk i veggen.

Foto: Juliet Landrø

Det var heller ikke særlig hygieniske forhold rundt måltidene.

– Alle i familien hadde hver sin skje, og så spiste de av samme grøtbolle. Oppvasken besto i å slikke av skjeen, og så puttet man dem tilbake i en sprekk i veggen, forteller Nilsen.

For 200 år siden var det også mye vanligere å jobbe tett med dyrene. Tjenerne og budeiene sov som regel sammen med dyrene i fjøset på sommeren.

– De tenkte ikke på det slik vi tenker på det i dag, fordi det var så vanlig. Det å ha dårlig ånde for eksempel, det var noe alle hadde.

Mangelen på personlig hygiene handlet mye om tid og prioritering.

– Jeg tror ikke folk var dumme, selv om de ikke kunne så mye om bakterier og smitte. Folk gjorde en innsats for ikke å se mer fattige ut enn det de var, men det kan ikke sammenlignes med slik det er i dag, sier Nilsen.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.