Spedbarn krabbet rundt i spytt og avføring

– I dag blir man oppdratt til å ha god personlig hygiene, men i 1814 var omstendighetene så annerledes at man hadde lite tid til egenomsorg. Folk visste lite om hva smitte og bakterier var, forteller Ingrid Galadriel Aune Nilsen ved Sverresborg folkemuseum til NRK.

Hun står inne i en av bygningene på museet i Trondheim, men hun kunne like gjerne vært i en vanlig norsk stue for 200 år siden.

Spyttet på gulvet

1814 ble et magisk år for Norge, men fokuset på personlig hygiene var ikke like stort som i dag.

Gulvet i stua ble sjelden kostet mer enn én gang i uka, som regel på lørdager.

– Da brukte man en sopelime, og strødde på granbar og einer slik at det skulle lukte godt. Det var også forbudt å spytte inne på lørdager og søndager, forteller Nilsen.

Resten av uka var det helt vanlig å spytte på gulvet. Mangelen på hygiene gjorde at det var veldig lett å bli syk.

– Noe av årsaken til den store barnedødeligheten på den tida var at spedbarn krabbet rundt på gulvet. Der lå det spytt, tobakk og avføring, både fra dyr og babyen selv, forteller Nilsen.

• Hør mer om personlig hygiene for 200 år siden i Norgesglasset:

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Vanlig å lukte bæsj

Det var også ganske vanlig å lukte avføring hvis man tilhørte de lavere samfunnsklassene.

– Det handlet om å lukte bæsj på rett sted til rett tid. Hvis alle rundt deg luktet bæsj, så hadde det ikke så mye å si at du også luktet. Men hvis du var på besøk hos embetsmenn i hovedstaden der alt var rent og pent, så ble det veldig tydelig at du luktet bæsj.

Rike folk kunne bruke parfyme for å skjule vonde lukter.

– Men vi vet jo selv at når vi tar på deodorant istedenfor å dusje, blir det bare et sammensurium av forskjellige lukter.

• Les også: Historiker: – 1814 stemplet Nord-Norge som en utkant

Slikket skjeen ren

Det var heller ikke særlig hygieniske forhold rundt måltidene.

– Alle i familien hadde hver sin skje, og så spiste de av samme grøtbolle. Oppvasken besto i å slikke av skjeen, og så puttet man dem tilbake i en sprekk i veggen, forteller Nilsen.

For 200 år siden var det også mye vanligere å jobbe tett med dyrene. Tjenerne og budeiene sov som regel sammen med dyrene i fjøset på sommeren.

– De tenkte ikke på det slik vi tenker på det i dag, fordi det var så vanlig. Det å ha dårlig ånde for eksempel, det var noe alle hadde.

• Les også: Se Eidsvollsbygningen slik den var i 1814

Mangelen på personlig hygiene handlet mye om tid og prioritering.

– Jeg tror ikke folk var dumme, selv om de ikke kunne så mye om bakterier og smitte. Folk gjorde en innsats for ikke å se mer fattige ut enn det de var, men det kan ikke sammenlignes med slik det er i dag, sier Nilsen.