NRK Meny
Normal

– Ikke veksle kontantene etter ferien

Har du mye kontanter igjen etter utenlandsferien, bør du unngå å veksle pengene til norske kroner, mener økonomieksperter.

Euro

Har du en del slike igjen etter ferien. Da bør du tenke deg godt om, før du veksler dem inn i norske kroner.

Foto: S. Gnatiuk / Colourbox

Uansett om du har ligget på playaen i Spania eller shoppet i New York, kan det hende du sitter igjen med en aldri så liten slant med utenlandsk valuta når du kommer tilbake til Norge.

Da er spørsmålet: Hva bør du egentlig gjøre med kontantene du har igjen?

Høyskolelektor Dag Jørgen Hveem ved Handelshøyskolen BI sier at det er lite, eller sannsynligvis ingenting å tjene, på å veksle pengene inn i norske kroner.

Studierektor ved BI i Oslo Dag Jørgen Hveem

Høyskolelektor Dag Jørgen Hveem, Institutt for regnskap, revisjon og jus, Handelshøyskolen BI.

– Det er som regel ikke snakk om mye penger, så da kan du tape på å veksle inn, sier Hveem til NRK.no.

Dårlig deal

En rask sjekk på både DNB og Nordeas valutakalkulatorer, bekrefter at det ikke er særlig gunstig å veksle inn de vanligste ferievalutaene til norske kroner.

Her er et eksempel: Med Nordeas vekslingskurs, må du betale 819 kroner pluss gebyrer hvis du tar ut 100 euro i sedler. Veksler du inn 100 euro, får du bare 763 kroner tilbake, og i tillegg må du trekke fra et gebyr. Andre vanlige valutaer, som amerikanske dollar, britiske pund og svenske kroner har tilsvarende forskjeller i vekslingskursene (kursene er hentet tirsdag 30. juli 2013 fra Nordeas valutakalkulator).

Hveem sier at på grunn av relativt høye, faste gebyrer, koster det en del å veksle små beløp. Og det er dyrt enten man veksler fra eller til norske kroner.

Han anbefaler derfor at man sitter igjen med så lite kontanter som mulig når ferien går mot slutten.

– Hvis jeg skal ta min egen erfaring som eksempel, tar jeg som regel ut begrenset med cash til ferien, bruker stort sett kort og tar eventuelt ut kontanter der jeg ferierer. Uansett passer jeg at det bare er bitte litt kontanter igjen når ferien er omme, sier Hveem.

Og gjør man som økonomieksperten, får man både lite kontanter igjen å veksle, og sannsynligvis en god ferie.

– Ha det moro nok på ferien til at kontantbeholdningen er lav når man reiser tilbake, sier han.

Nordea: – Derfor er det dyrt

Nordeas forbrukerøkonom, Christine Warloe, begrunner kursen og gebyrene med at det er mer kostbart for bankene å håndtere kontanter.

Christine Warloe

Forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea

Foto: Karina Kaupang Jørgensen / NRK

– Kontanter krever mer manuell håndtering. Det er mer ressurskrevende enn med elektroniske summer, forklarer Warloe til NRK.no.

Forbrukerøkonomens beste tips, for at du skal slippe å veksle inn pengene etter turen, er rett og slett å ty minst mulig sedler og mynter.

– Mitt generelle råd er at man bør minimere kontantbruken på ferie. Å bruke mye kontanter er fordyrende på utenlandsturen, sier Warloe.

Flere minibankbesøk tærer på kontoen

Warloe sier det alltid er lurt å ha noe kontanter på seg, men at det er dumt å stadig vekk gå i minibanken å ta ut penger underveis.

– Tar du ut penger i en minibank i utlandet, får du et valutapåslag. I tillegg kan du få gebyrer fra både din egen bank og den lokale banken. Hvis man stadig tar ut småbeløp fra minibanken, blir det fort dyrt, sier forbrukerøkonomen.

Hun legger til at med litt god planlegging, vet du hvor mye kontanter du stort sett trenger hver dag. Da vil du heller ikke sitte igjen med en stor kontantbeholdning når turen er ferdig.

Skulle du likevel ha igjen en del utenlandske kontanter når beina står plantet på norsk jord igjen, bør du likevel tenke deg om.

– Hvis det er rimelig sannsynlig at man skal reise tilbake, så ville jeg ha ventet med å veksle pengene. Om det er sikkert om man skal tilbake, må man rett og slett gjøre opp en mening om hva som er lønnsomt for seg selv, sier Warloe.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.