Foto Jørn Norstrøm
Det sier Elisabeth Monrad Moen, fra Risør, som har vært kronisk smertepasient i 10 år.
Hun valgte for flere år siden å kutte ut morfin som gjorde henne sløv og dopet. I dag bruker hun mest treningsstudio og spinning for å holde ut smertene.
Hånden til Elisabeth Monrad Moen tåler selv ikke den letteste berøring, og kan bli avvekslende iskald og glohet.
Fikk hånden i klem av sykehusseng
Elisabeth fikk hånden i klem da en sykehusseng klappet sammen da hun skulle regulere den. Hun lever med smerter, som av og til blir uutholdelige.
Hånden tåler ikke selv den letteste berøring, og kan bli avvekslende iskald og glohet. Hun har fått et smertesyndrom som hun mest sannsynlig må leve med resten av livet.
For å beskytte og støtte armen må hun bruke en skinne. Den er også en god hjelp når hun for eksempel skal åpne dører.
Om vinteren må hun bruke en varmevott siden hånden er overfølsom for kulde.
Psykiatrisk tilstand, mente noen leger
I flere år hadde hun problemer med å få forståelse for at hun hadde et smertesyndrom. Flere leger mente plagene skyltes en psykiatrisk tilstand, noen av dem gikk til og med så langt som å si at hun kanskje ikke hadde det så bra i familien og heller ville være på sykehus.
— Det var så feil det kunne bli. Jeg skulle gitt mye for å slippe smertene, forteller Elisabeth.
Livet snudd opp ned
Elisabeth Monrad Moen trener mye og prøver å tenke positivt.
Elisabeth var tidligere svært aktiv. Hun hadde nettopp tatt over et gårdsbruk da uhellet skjedde.
2000 verpehøns måtte slaktes, og traverhestene som var hennes lidenskap, måtte hun kvitte seg med. Ved siden av gårdsbruket bakte hun kaker for folk og sydde bunader.
Livet ble snudd opp ned. Hun er nå uføretrygdet og må ha hjelp til det meste. Husarbeid ble umulig.
— Jeg trodde ikke jeg skulle savne gulvvasken, men det gjør jeg faktisk, sier Elisabeth.
Hun er glad for at hun har en mann og tre barn som trår til når det trengs. Men hun er i tillegg avhengig av hjemmehjelp.
Tenker positivt
Elisabeth sin måte å takle smertene på er å ikke fokusere for mye på dem. Hun får utløp for smerter og frustrasjon ved å trene masse og intenst.
— Når jeg våkner opp etter to timers søvn på grunn av smertene, sier jeg til meg selv at det var flott at jeg fikk sove to timer. Og så går jeg ut på tur. Eller drar grytidlig på trening. Det er viktig å tenke positivt, sier hun.