Dystre klimarapporter
En av de mange klimarapportene forteller at vi trolig har 10 år på oss til å hindre en dramatisk endring i klima på jorda. Det kan for eksempel føre til at det kan bli vanskelig å få tak i reint drikkevann.
Og vann må vi jo ha. Men vi reagerer ikke på den vanskelige og ”farlige” situasjonen.
De fleste av oss e vel redd for at vi ska dø. No. Helt plutselig, liksom.
Men vi går ikke rundt å tenke på at vi sannsynligvis ska dø om 20-30 år. Hvorfor gjør vi ikke det? spør programleder Margrete Nåvik.
På samme måte blir vi sjokkert og redd av flodbølger. Men ikke av dystre spådommer om klimaendringer. Selv om det er mer sannsynlig at vi skal bli rammet av det siste enn det første.
I stedet snakker vi om Tsunamien i det indiske hav. Om at vi må skaffe oss et varslingssystem for jordskjelv og store bølger. Hvorfor er det sånn?
I Her&Nå-redaksjonen i NRK P1 er medarbeiderne heller ikke alltid like våkne for disse eksistensielle spørsmålene, medgir flere av medarbeiderne. Men i flere NRK-program blir jo disse spørsmålene brakt til torgs. Journalistene har et ansvar for å bringe dette videre, sier de.
Skyver problemene til side
Psykologiprofessor Karl Halvor Teigen sier det kommer av at dette kanskje er en usikker sak. Dette med miljøskadene som kommer, har ikke skjedd ennå og vi kan ikke vise til noe konkret – ennå. Derfor er det vanskeligere å ta inn over seg, mener han.
Vi reagerer på det som skjer brått og dramatisk og rammer mange. Vi kan ikke gå rundt å tenke på dette hele tiden. Vi venner oss til å høre om ulykker, og folk tenker: Hva kan jeg gjøre? skal jeg la bilen stå for å forurense mindre? Det hjelper likevel så lite! tenker folk. Da er det bedre å sende av gårde 500 kroner til Røde Kors!
Vi aksepterer ikke menneskehetens undergang. Vi er mer fortrolige med at vi selv engang skal dø. Det hører menneskelivet til.
Framtidsbilder i hodet
Men folk har mange framtidsbilder i hodene. Det gjelder både Science Fiction og mer jordnære bilder og forståelse av tingene. Med klimaendringer er det kanskje slik at folk tenker at det nok vil gå bra og at vi finner måter å unngå den store katastrofen på, sier Teigen.
Bilde: Universitetet i Tromsø.