I serien «La Linnéa leve» kan vi følge 21 år gamle Linnéa og kompisen hennes Andreas. Linnéa ser ikke spesielt lyst på livet. Hun har gått til psykolog siden hun var 15, men føler ikke at det hjelper.
– Dagen er ennå ung, og det er fortsatt mye igjen å bruke tiden sin på. Det er min største bekymring, sier 21-åringen i første episode.
Vennen Andreas gjør det han kan for at Linnéa skal få lysere dager. Han besøker henne selv om hun ikke har bedt om det, tar henne med på turer og prøver å snakke med henne. Linnea smiler fortsatt ikke, men Andreas gir seg ikke.
Helt etter boka, ifølge psykolog og forsker Ragnhild Bang Nes. Hun er tilknyttet Norsk Folkehelseinstitutt, og har spesialisert seg på lykke.
– Det viktigste er å oppleve sosial støtte og deltakelse fra andre. Det handler om å lytte, gi tid og å være oppmerksom på de omkring seg. Det er uhyre viktig, spesielt når noen blir utsatt for store belastninger, sier Bang Nes til NRK.no.
- LES OGSÅ:
– Ta initiativ!
Alle trenger ikke å bli deprimerte selv om de for eksempel opplever at foreldrene skiller seg, at en ikke fikk skoleplassen en ønsket seg, at jobbintervjuet gikk dårlig eller at man mistet noen nære.
De fleste av oss står overfor belastninger, men noen er mer sårbare enn andre, forklarer psykologen.
– Derfor er det spesielt viktig å være oppmerksom når en venn opplever forandringer i livet, sier hun.
– Hva kan man gjøre?
– Ta initiativ. Vær tilstede. Foreslå aktiviteter. Gå en tur, eller bare snakke på en benk i parken. Mange føler kanskje at de ikke har ork, og kan negativt svar hvis man ringer. Noen ganger kan det derfor være lurt å bare møte opp. Det er viktig å oppleve at noen bryr seg, og ofte gir sosiale møter glede selv om man ikke egentlig føler lyst og overskudd.
- LES OGSÅ:
– Se etter endringer
Undersøkelser viser at mellom 10 og 20 prosent av norske ungdommer sliter med et eller annet som gjør at hverdagen ikke blir optimal. Men hvordan kan man forstå at vedkommende ikke bare er lei seg, men også deprimert?
– Se etter om de endrer seg. Noen blir sinte eller mer oppfarende. Andre holder seg for seg selv, og blir gradvis mer innesluttet og isolerer seg. Forandringer av denne typen er ofte et tegn på at noe ikke er som det skal, sier psykologen.
– Men det er ikke alltid man ser endringer, så det gjelder å være oppmerksom.
– Vær åpen
I mange tilfeller er det nødvendig å ta kontakt med helsepersonell hvis man merker at man ikke strekker til.
Psykolog Ragnhild Bang Nes oppfordrer til åpenhet når det gjelder hvem man snakker med.
– Det kan nok være provoserende for noen at man tar kontakt med andre bak ens rygg, uansett om det er foreldre, lærere eller hjelpeapparat. Noen vil se på det som et veldig svik. Da er det viktig å snakke åpent med personen i forkant, sier Bang Nes.
– Forklar hvorfor du vil gjøre det. Noe av det beste man kan gjøre er kanskje å tilby seg å gå sammen med personen til legen. Rett og slett være til stede, sier Bang Nes.
– Ikke bruke pekefingeren
Hun mener det er viktig å ikke gi opp, selv om man kanskje ikke føler seg velkommen.
– Jeg har venner som jeg lar være i fred i perioder, men jeg gir dem aldri helt opp. Husk at depresjoner endrer seg. Da er det viktig å bruke muligheten når den deprimerte ikke er nede i den dypeste dalen, sier psykologen.
Selv mener Linnéa Myhre at det viktigste ikke er å holde «ta deg sammen»-taler.
– Det vil nok heller ha en motsatt effekt, sier hun.
– Og selv om responsen kan utebli, er det bedre å snakke om hverdagslige ting enn å la ham eller henne være alene. Man må finne en balanse mellom for mye og for lite nærvær, sier bloggeren.
