Kirken burde gå ut å si: ”Her bør dere skjerpe dere, menn! Dere ødelegger jorden vår!” Det er Elisabeth Wallin som mener kvinnene får kjeft av kirken, mens mennene slipper unna i abortdebatten. For kvinnene hadde ikke kommet opp i dette vanskelige dilemmaet hvis kirken hadde vært flinkere til å fordømme menn som voldtar, mener hun.
Kirken, og de andre religionene også, går feil veg i dette spørsmålet. Hun forteller at bare i Sør-Afrika skjer det en voldtekt hvert 26. sekund. Og det er et stort tall!
Elisabeth Wallin er fotograf. Hun har venner som har fått Aids, og de får høre at det er Guds straffedom at de ble smittet og døde i skam. Hun blir ikke kvitt tanken på kvinnene i Sør-Afrika som får Aids, fordi mennene voldtar dem. Her kan kirken bidra med hjelp, mener hun og sier at paven ikke bare burde nekte kvinnene abort, men ta et annet skritt rettet mot mennene. Og når paven snakker, er det mange som lytter.
Elisabeth Wallin har laget sin egen ”Via Dolorosa” – ”Smertens veg”. Hun har laget 15 fotografier i et album – det er en slags moderne utgave av lidelsen slik den forekommer i dag. Jeg bruker det i den katolske verden, fordi katolikkene også forbyr kondom, og det gjør at Aids-smitten brer seg raskere. Bildene fra Sør-Afrika handler om fornedrelse og skam som kvinnene der bærer på.
Et av bildene i samlingen heter ”Fornedrelse”. Det skildrer barn i et barnehjem i Sør-Afrika. Der ser vi fra sovesalen, der en ung gutt holder en sparebøsse i handa. Det er en sparebøsse fra søndagsskolen. Den sier takk-takk når noen putter penger på den. Barna skulle slippe å be om hjelp. Det burde skje naturlig, mener Wallin.
De Aids-syke er svake. De er ofre, selv om de forsøker å forandre på det de kan. Aids er knyttet til seksualitet, og det er et tabu-område, og det gjør det hele vanskelig. Derfor blir ikke dødsårsaken oppgitt, og dett er noe kirken er med og bygger opp under, sier Wallin. Slik er det over hele verden og ikke bare i Sør-Afrika.
Jeg ville gjerne at bildene skal være sterke. Jeg vil ta fram sjukdommen slik den er. Men midt i det hele fins det også et håp. Det siste bildet er en Aids-syk mor som løfter opp sitt friske barn. Det symboliserer håpet, sier Elisabeth Wallin.