– I høst skjønte jeg at jeg må ta vare på meg selv og at jeg ikke kan fortsette slik som jeg har gjort. Bare i november brukte jeg 9600 kroner på mat, røyk og kontantkort til ham, for at han ikke skulle bli sint. Det går jo ikke. Så for første gang sa jeg til ham at han ikke fikk komme hjem til oss i julen.
Misbruket startet da sønnen var 15 år gammel.
– Det gikk veldig fint med ham helt til han begynte på ungdomsskolen. Da oppdaget vi at han skulket skolen ofte og sov veldig mye. Da han var rundt 15 år knuste han en vindusrute som jeg sto rett ved siden av. Da begynte jeg å lure og lette etter tegn. Da fant jeg den første colaflasken med hull i og skjønte at han rusa seg på hasj.
– Utrolig vanskelig å innse
Det kom som en stor overraskelse på Kirsten at den lille sønnen hennes drev med stoff.
– Ja, det tok kanskje ti år før jeg skjønte at han var narkoman. Man vil ikke innse det. Man tror hele tiden at i morgen blir det bedre. Hvis jeg bare kjøper noe fint til ham eller lager noe god mat til ham, så kommer han til å være snill i morgen og ikke ruse seg. Det er utrolig vanskelig å innse det.
Hasj og amfetamin er bare noen av rusmidlene sønnen har brukt de siste årene. Kirsten og eksmannen har forsøkt å få han innlagt til behandling flere ganger, men han blir sendt hjem hver gang.
– Institusjonene har sagt at de ikke kommer i kontakt med ham, så det er ikke noe poeng å ha han der. Det er en voldsom nedtur hver gang det skjer. Da detter man veldig, veldig langt ned.
- Les også:
Sønnen fikk ikke komme hjem til jul
I høst bestemte Kirsten seg for å beskytte seg selv og lukke igjen døren. For første gang fikk ikke sønnen komme hjem til jul. Han reagerte med sinne, men hun sto fast ved sin beslutning.
– Jeg hadde prøvd alt, men det hjalp jo ikke. Storebroren hans sa en gang før jul at den beste julegaven jeg kunne gi ham var å kutte ut broren i julen.
Storebroren sa at han synes ikke det vanskeligste er å se broren sin, men hvordan moren blir når han er der.
– Da så jeg plutselig meg selv utenfra. Hvordan jeg kan sitte og være redd, sliten og fortvilet og glemme at jeg har en annen sønn og to barnebarn. Det er det som holder meg oppe, at jeg har de andre familiemedlemmene.
Likevel føler hun seg ofte ensom som mor til en rusavhengig.
– Det er ikke noe man sitter og prater om i kaffepausen på jobb og vennene mine blir jo litt lei av det. De sier at jeg må begynne å tenke på meg selv, og det er det jeg føler at jeg har begynt med nå.
Mange pårørende sliter
Generalsekretær Kari Sundby i Landsforbundet mot stoffmisbruk snakker med mange fortvilte foreldre.
Foto: Landsforbundet mot stoffmisbruk– Kirsten illustrerer veldig godt de problemene og vanskelige følelsene som mange pårørende har. Vi hører dessverre lignende historier hver dag, forteller generalsekretær Kari Sundby i Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS) til NRK.
Hun jobber i Norges største organisasjon for pårørende av rusavhengige.
– Jeg tror mange pårørende er ensomme og det er derfor de ringer til oss. Det er vanskelig å snakke med noen andre om det, sier Sundby.
Mange foreldre som har rusavhengige barn føler seg ensomme, og mange sykemelder seg istedenfor å snakke med kolleger og venner om problemene sine.
– Jeg tror ikke det hjelper så veldig at familier med rusavhengige barn ofte blir stemplet som dysfunksjonelle. Jeg tror det er en myte, som også øker ensomheten. Noen familier er ødelagte i utgangspunktet, men mange normale familier blir også dysfunksjonelle på grunn av disse problemene over mange år.
Rømmer fra leiligheten
Nå for tiden bor sønnen til Kirsten på et hybelhus for de tyngste rusmisbrukerne i byen der han bor, men forrige uke ble han kastet ut.
– Da fikk jeg en telefon om at han var sendt derfra til natthjemmet, det er et sted de bare får lov til å sove på nettene. På ettermiddagen ringte han hjem og sa at han ikke fikk lov til å være der heller.
Sønnen sa i telefonen at han ville komme hjem, men da forlot Kirsten leiligheten.
– Jeg fikk hjelp av kjæresten min, tok middagen i stekepanna og sminken i veska og gikk hjem til ham.
Hør Kirsten fortelle sin historie i Norgesglasset her:
– Det handler om å være mamma
Det har vært et tøft valg å stenge sønnen sin ute, men også en slags lettelse. Hjelpeapparatet har anbefalt henne flere ganger og ikke alltid ta imot sønnen.
– De sier at nå begynner vi å samarbeide, for før var jeg en medhjelper. Hvis han ikke ringte til meg en dag for å be om røyk eller noe annet, så kjørte jeg forbi der han bodde for å sjekke om det var noen knuste ruter eller om politiet var der, om det var en annen grunn til at han ikke tok kontakt med meg. Det handler rett og slett om det å være mamma og være glad i ungen sin.
NRK har prøvd å komme i kontakt med sønnen gjentatte ganger, men han har ikke besvart våre henvendelser.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Kirsten forteller at det er ensomt å være mor til en rusmisbruker. Nå prøver hun å fokusere på den andre sønnen sin og de to barnebarna sine.
Foto: Håkon Jacobsen / NRK- Les også:
– Viktig å ta vare på hele familien
Landsforbundet har ikke noen tall på hvor mange foreldre som stenger døra for barna sine hvert år, men de vet at det er mange som ser på det som eneste løsning.
– Det som ofte er vanskelig er at familie og samfunnet ellers har en tendens til å forenkle denne vanskelige avgjørelsen. Man blir ofte stemplet som en dårlig mor og man får ofte høre at man ikke kan stenge døren for sitt eget barn. Men dette er kanskje den vanskeligste avgjørelsen de tar i hele sitt liv. De har ofte tenkt på det i årevis og tålt stadig mer, men til slutt går det ikke lenger.
Sundby sier det også er viktig å tenke på de andre familiemedlemmene i en slik situasjon.
– Disse mødrene har ofte flere barn, og morskjærligheten og foreldreansvaret skal også gjelde for de andre søsknene. Resten av familien har også rett til et trygt liv uten trusler, tyverier og i noen tilfeller psykisk og fysisk vold. Veldig mange foreldre, søsken og samboere lever med konstant angst.
- Les også:
Kan også hjelpe rusmisbrukerne
Ofte er det en avvisning fra foreldrene som til slutt gjør at barna kommer seg ut av rusmisbruket.
– En del sier til oss når de har kommet ut av rusmisbruket at det var nødvendig at mor og far satte grenser. Så vi vet at det kan være en hjelp, også for den rusavhengige.
- Les også:
Vil ikke gi råd
Sundby vil ikke gi råd når foreldre ringer og spør om de bør bryte kontakten med sine narkomane barn.
– Dette er et så vanskelig og personlig valg at det er ikke noen som kan fortelle at man skal gjøre det. Det vi kan gjøre er å fortelle hvordan andre pårørende opplever dette valget og vi kan hjelpe til å sortere tankene. Foreldrene må jo leve med angsten for konsekvensene som kan komme når man lukker døra.
- Les også:
