Mange katolske prester har store forhåpninger til den nye paven Benedict 16. (bildet). Og av alt som er forbudt i den katolske kirke, håper prestene at pave Benedict 16. vil oppheve sølibatet. For de katolske prestene kan godt tenke seg å ha mulighet for å gifte seg på lik linje med sine protestantiske brødre.
Det sier den katolske presten Bernhard Ferry i Paris. Nå er ha 60 år gammel, men fortsatt ungdommelig, sier han selv.
Allerede som barn bestemte han seg for å bli prest. Han vokste opp i en svært religiøs familie. Først i 1978 ble han ferdig med sin utdanning og ble prest i et benidictinerkloster i Paris-området. Der ble han i 25 år.
Tro mot sølibatet
I presteutdannelsen lover man å være tro mot sølibatet (å leve ugift). Men alle mennesker har behov for å elske og bli elsket. Vi kan derfor aldri fri oss fra følelser som handler om kjærlighet og seksualitet, sier han.
Så på en reise til Israel hendte det. Han traff en kvinne som het Brigitte. Han likte henne godt, og etter reisen fortsatte de å treffe hverandre. Men vi var bare venner, men etter hvert forteller Brigitte at hun ble glad i Bernhard. Da kjente hun samtidig en enorm skam, fordi hun hadde lært som liten at jenter aldri skulle forelske seg i prester. En prest skulle bare elske Gud.
Likevel endte det med at Brigitte sendte et kjærlighetsbrev til Bernhard. Hun betrodde seg også til et par slektninger, men da fikk hun høre at hun var en demon som forførte en prest. Hun ble en Guds rival, og dette likte ikke slektningene hennes.
Gjensidig kjærlighet
Det ble en vanskelig kamp for begge. For også Bernhard ble glad i Brigitte. Men de kunne ikke stå fram offentlig med sin kjærlighet til hverandre og møttes i stedet hemmelig. Dette dobbeltlivet stjal krefter og energi, forteller presten Bernhard Ferry.
I kirken fattet folk mistanke om hva som var ”på gang” og sendte ut spioner for å undersøke ”mistanken”.
Da Brigitte ble gravid, stilte hun et ultimatum: Han fikk velge mellom henne og kirken. Og valgte han kirken, kunne de aldri møtes igjen! Bernhard fikk en tøff tid, men etter noen måneder, valgte han å slutte som prest og gifte seg med Brigitte. Men det måtte skje borgerlig, fordi kirken bannlyste måten dette var gjort på. Etterpå mener han at han gjorde det rette, for det går ikke å leve et dobbeltliv i lengden.
Nå er paret lykkelig. Men den tidligere presten har støtt på problemer han ikke visste ville komme. For i kirken var det trygt. Der ble man tatt hånd om av stat og donasjoner. Nå jobber han i et reisebyrå, men er redd for at pengene ikke skal strekke til eller at han skal bli arbeidsledig.
Ikke alene
Han er ikke alene i sin situasjon, og mange av dem som har vært prester, forteller ikke om det til sine nye omgivelser. Det er fordi de kjenner skyld over å ha sviktet sitt kall. Og den lille datteren Sara visste ikke at faren hadde vært prest, - han jobber på et reisebyrå, sier hun. Hun forstår heller ikke hvorfor dette skal være hemmelig og at dette er vanskelig for faren.
Den katolske ”verden” består trolig av rundt 1,1 milliarder mennesker. I dag fins det om lag 90.000 katolske prester som har hoppet av og valgt et vanlig familieliv. Og i Frankrike fins det et par foreninger som kjemper for at katolikkene skal oppheve sølibatet for prestene, slik at de kan leve slik som sine protestantiske yrkesbrødre. Opinionen er i ferd med å snu, og også et par franske biskoper har slått til lyd for å oppheve sølibatet. På 600-tallet var det 300.000 katolske prester i Frankrike. Da bodde det 20 millioner mennesker i landet. Nå bor det 60 millioner mennesker i landet, men tallet på prester er ”bare” knapt 20.000.
Stadig færre menn vil bli prester, og det er ventet mangel på prester om ikke sølibatet blir opphevet, spår presten og reiseoperatøren Bernhard Ferry.