Kasper (11) har nattskrekk, mange tror det er mareritt

Kasper var fire år og satt i sengen og skrek hysterisk. Foreldrene trodde han hadde mareritt. Det var sønnens første anfall av nattskrekk.

Kaper Vik

Kasper Vik har nattskrekk. Noe som ofte forveksles med mareritt.

Foto: PRIVAT

– Det var umulig å vekke han. Han gråt hysterisk og det var vill panikk, forteller Øyvind Vik, faren til Kasper.

Foreldrene opplevde det veldig dramatisk og skremmende. De forsøkte å trøste, men ingen ting hjalp.

Forvirret og redd

Kasper så ut som om han var våken, men foreldrene fikk ingen fornuftig respons da de snakket til ham.

Kasper Vik

Kasper Vik husker ingenting når han våkner etter de nattlige skrekkanfallene.

Foto: PRIVAT

Han svarte ja når de spurte om han hadde det vondt, men ikke hvor, eller hvorfor.

– I starten trodde vi det var mareritt, fordi han så livredd ut, sier faren.

Da Kasper var ni år fikk de bekreftet diagnosen de lenge hadde hatt mistanke om.

Skjer i dyp søvn

– Nattskrekk er noe som skjer i dyp søvn, kort tid etter innsovning, forklarer Ståle Pallesen, søvnforsker og professor ved Universitetet i Bergen.

Vanligvis sitter barnet i sengen og skriker, har høy puls, og ser vettskremt ut.

Foreldrene forveksler ofte dette med mareritt, men det er tydelige tegn på forskjellene:

– Et barn med natteskrekk gir dårlig kontakt, svarer ofte ikke adekvat, er vanskelig å vekke og husker lite eller ingenting etterpå.

Ståle Pallesen

Ståle Pallesen er søvnforsker og professor ved Universitetet i Bergen.

Foto: Magnus Vabo / UiO

Når barn har mareritt våkner de lett, du får raskt kontakt og de kan fortelle hva de har drømt.

– De fleste med nattskrekk vokser det av seg gjennom puberteten.

Foreldre kontakter ofte fastlegen for råd når barnet opplever nattskrekk.

– Selv om dette kan oppleves dramatisk for foreldrene, er det en ufarlig tilstand. Situasjonen bør håndteres med ro, så glir dette over etter kort tid, sier Petter Brelin, allmennlege og leder for Norsk forening for allmennmedisin.

– I og med at barnet som oftest ikke husker noe når det våkner, er det stor sannsynlighet for at barnet ikke plages i etterkant, når anfallet er over.

Løper i panikk

I dag er Kasper 11 år, og har fremdeles nattlige skrekkanfall.

De senere årene har det vært mindre skriking under anfallene. I stedet går Kasper ut av sengen og springer rundt i huset. Han kan romstere i skuffer og løpe opp og ned trappene, som om han er på flukt.

– Jeg husker ingenting når jeg våkner, sier Kasper.

En gang fant foreldrene han utenfor huset i vinterkulda, kun iført boksershorts.

– Da begynte mamma å låse døra tidligere, sier Kasper.

Kaspers natteskrekk betyr ekstra planlegging. Når familien er på reise må de ta forholdsregler, slik at Kasper ikke skader seg hvis han får anfall.

Selv om anfallene kommer sjeldnere og ikke er like voldsomme, er det fortsatt litt risikabelt for Kasper å overnatte hos venner.

– Det er bedre at vennene mine sover hos meg, sier Kasper.

TV og radio

Tonnevis av søtsaker går rett i søpla fordi det er billigere å kaste enn å gi bort. Knut Arild Hareide og kona Lisa Maria bestemmer seg for å gjøre noe med dette.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)