NRK Meny
Normal

Kan stoppe aldringen ved 50

I fremtiden kan 100-åringer ha kropper som 50-åringer, ifølge britiske forskere. – Men det er bedre å bruke forskningen til å behandle folk med sykdom, enn å stoppe aldring, mener norsk ekspert.

Bestemor og barnebarn ved havet
Foto: Colourbox

Selv om forventet levealder stadig øker i Norge, eldes kroppen på samme ugjenkallelige vis.

Det kan ny forskning gjøre noe med. Ved Universitetet i Leeds jobber nå eksperter over en femårsperiode med den ambisiøse målsettingen "50 aktive år etter 50", skriver BBC .

Selv-grodd vev og implantater med lang levetid er viktige brikker på veien mot den realistiske evige ungdom.

Fikser aldersslitasjen

Hofter, knær og hjerter slites hardt med alderen. Nå mener forskerne at de fleste kroppsdeler som svikter hos eldre, i fremtiden vil kunne oppgraderes.

Universitetet har allerede gjennomført en hofteoperasjon som skal vare livet ut. Kunstige hofter har i dag en levetid på maksimalt 20 år.

I tillegg er forskerteamet i ferd med å utvikle en metode som gjør transplantasjoner mindre risikable.

Forskerne jobber med å lage vev, og etter hvert organer, som kroppen kan gjøre til sitt eget. Dermed unngår man problemet med at kroppen støter ut fremmede organer.

Gjør fremmede organer til «egne»

Teknikken går ut på å fjerne de fremmede cellene i donororganer fra dyr eller mennesker før transplantasjon. Etter transplantasjonen, erstatter kroppen cellene med sine egne, og det blir dermed unødvendig å finne en matchende donor.

Det har lykkes ekspertene å lage fullt funksjonelle hjerteklaffer, og forsøk på både dyr og mennesker virker lovende, ifølge forskerne.

Den offentlige helsetjenesten i Storbritannia vurderer allerede metoden til bruk ved brannskader.

– Britene tenker feil

Jan Brinchmann, laboratoriesjef ved Rikshospitalets laboratorium for celleterapi, er skeptisk til måten Universitetet i Leeds har vinklet forskningen på.

– Jeg jobber selv med å utvikle celleterapiprosjekter, der vi behandler bruskskader med celler. Men vår vinkling er ikke å stoppe aldring, men å kurere folk med sykdom. Jeg synes derfor at vinklingen i den britiske presentasjonen er feil, sier Brinchmann til nrk.no.

Laboratoriesjefen forteller at de områdene der man særlig jobber mye med de nye teknikkene, er ved hjertesykdom, sukkersyke og Parkinsons sykdom.

– De cellene er relativt homogene, det er ikke altfor mange av dem, og man vet en del om hvordan man lager dem, sier Jan Brinchmann.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.