NRK Meny
Normal

Kampen mot ekle sniler

Vi er invadert av sniler i Grønn glede-hagen. Nå kryper de fram fra alle kanter. Selv velger jeg å dele dem i to med en spade, men det finnes andre råd også.

Iberiasnegl
Foto: Berit Roald / Scanpix

Noen ekle, noen til å spise:

Iberiaskogsnilen, eller Spansk skogsnile, er mørk rødbrun, orangrød eller nesten svart og legger ca 400 egg, den er tvekjønnet.

NETT-TV: Fjern snilene

NETT-TV: Iberiasnegler

LYD: Naturens verden om iberiasnegl

Den kan overvintre på varmen i en komposthaug. Iberiasnilen spiser alt, alle sniler spiser også egne artsfrender. Den ligner på både rød og sort skogsnile.

Den blir opp til 15 cm lang, eggene er 2 mm, kulerunde og hvite eller glassklare og sitter i klumper på 20- 30 stk. under vegetasjon eller i jorden: De klekkes etter 1-2 uker avhengig av temperatur og er kjønnsmodne etter 4-5 uker. Unge sniler har tydelige mørke langsgående striper langs sidene. De overvintrer som egg eller unge sniler. Iberiasnilen dreper den sorte skogsnilen.

Boasnilen kalles også Kjellersnile og har vært i Norge i veldig mange år, men ikke i den mengde vi har i dag. Den kan bli 20 cm lang, er lys grå eller lys brun og har mørke flekker på kappen opp mot hode og tre, fire mørke striper bakover kroppen. Boasnilen overvintrer i husmurer.

Eggene er 5mm store og legges i klumper under steiner e.l. Det kan være 800-900 stykker. Klekker etter 30 dager med + 15 gr.C. Snilen kan bli 3 år. Aldri i slike mengder som Iberiasnilen.

Vinbergsnilen er den som brukes til mat. Den finnes forvillet i Horten, Ås og i Asker. Denne spiser unger og egg av iberiasnile og boasnile.

Norske skogsniler er vanligvis ikke noe problem, men det sies at krysninger mellom dem og iberiasnile forekommer og da blir dette et ekstraproblem i tillegg til de andre.

Problemet med disse snilene er at de har svært få naturlige fiender i norsk natur og med den store evne de har til å formere seg raskt har den blitt et problem. Dette er i første rekke et problem for hageeiere, men det er nok sannsynlig at den etter hvert og vil bli det for yrkesdyrkere i grøn sektor.

«Kjerringråd»

Bekjempelsen av disse skadedyrene i hagen foregår på forskjellig vis, de fleste samler dem inn morgen og kveld og legger dem i en bøtte salt eller i pose i fryseren. Men det finnes midler til bekjempelse i butikk og i de mange «kjerringråd». I handelen har vi snilegift som Feromol som er effektivt, men noe kostbart i lengden, Vi har og nyttedyr vi kan bestille, det heter Nemaslug og er jordboende vannavhengige nematoder som angriper snilen i bakken.

Snilespiste blader er trist

Snilespiste blader er trist.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Får vi etablert en bestand av disse vil snilen ha fått en naturlig fiende.

Illeluktende våpen og andre råd

Mange insekter og skadedyr finner sine ofre på grunn av lukten, derfor er det å tilsette fremmede lukter et mye brukt råd.

Her er noe av det som vanligvis brukes:

Urtevann: Friske eller tørre urter overhelles kaldt vann og står noen uker til gjæring.

Urteuttrekk: Friske eller tørre urten. Hell kokende vann over. Trekker i 15 min under lokk. Sil etterpå.

Urteavkok: Planter i kaldt vann. Stå i 24 t. Kok opp, småkoke 30 min. avkjøl - sil.

Urteoppløsning: Legg i kaldt vann noen timer. Ikke gjæring. Ikke over 24 timer.

Dag Arneson og Mette Stensholt Schau

Dag Arneson og Mette Stensholt Schau gir råd til Grønn glede-seerne på NRK1.

Foto: Per Foss / NRK

Brennesleuttrekk lages ved at vi tar 1 del brennesle og 10 deler vann i et kar og lar det trekke i 3 dager. Da er det godt til sprøyting. Til gjødsling fyller vi ei tønne med brennesle og har på vann og lar dette gjær i 14 dager.

Kjerringrokkte lager vi ved å fylle en kjele med åkersnelle og vann og lar dette koke i 30 min. Dette fortynnes 10 g. ved bruk.Tørket kjerringrokk kan brukes, 25 g. pr. l vann. kokes i 30 min. og tynnes i 10 ltr. ved bruk

Avkok av kjerringrokk: 1 kg. friske planter eller 150 g. tørket. 24 t. i kalt vann. Kok opp - putre 1t. avkjøles- siles. Blandes med 5 deler vann.

Avkok av bregner som ovenfor. Alle avkokene skal dusjes på plantens blader.

Avkok, uttrekk,vann/Reinfann: GIFTIG 10l. vann, 300-500g friske 30g. tørket. Planter i hvile ufortynnet, til vanning mot skadedyr ufortynnet. På bladverk tilsett 1 del vann.

Tangekstrakt. F.eks. Algifert. Lag stamløsning, 80 g. til 1. ltr. vann. En desiliter blandes i 10- 40 ltr. vann og dusjes over plantene med 14 dagers mellomrom.

Malurt-te mot purre og kålmøll.25g.tørket malurt eller 250 g.frisk pr.ltr.vann.Teen trekkes i 5 min. og blandes med 3 x mengde vann.

Vann, avkok, uttrekk/Malurt. 10l.vann 300g frisk eller 30g tørket. Vann ufortynnet mot lus, maur, larver.rust på solbær. Uttrekk. 1:3 bladlus og eplevikler. Avkok: Mot kålmark 1:1 mot midd 1:2

Tomatbladekstrakt: Sprøytes eller helles på kål i svermetiden. To håndfuller blad eller skudd, knus, trekkes i 3 t i 2-3 l vann.

Løkvann: 500g. hvitløk hakkes opp, blandes i 10 l. vann. så i 10 liter vann og vannes på bakken mot sopp på potet og jordbær.

Løkuttrekk. 75g hakket løk overhelles 10l. kokende vann ufortynnet mot sopp og midd.

Planter som smaker vondt

Geranium (Storkenebb) og Pelargonia ser ut til å være nærmest snilesikre, de er heller ikke glade i Impatiens (Flittiglise ). Min erfaring er også at står det en del Storkenebb i et bed går snilene heller ikke på de andre plantene i nærheten, men om vi har georginer i bedet er det nesten det samme hva vi gjør da går snilene nærmest gjennom ild og vann.

Storkenebb er upopulær som snilemat

Storkenebb er upopulær som snilemat.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

Mot sniler spesielt brukes for eksempel oppkok av brennesle, det gir blomstene en besk smak de ikke liker og gir i tillegg planten hardere overflate og ekstranæring. Et avkok kan lagres over vinteren og brukes neste vår da snilene kommer før neslene.

Den som går i fella

Snilefeller fås kjøpt i hagesenter og kan også lages selv. Vi graver ned en boks med øl. En te av honning, vann og gjær, eller noe annet flytende som snilene liker. Da trekker de ned, de minste drukner og de andre fanges og drepes.

Vi kan også bruke hundepellets eller kattepellets og kli som gis et lite oppkok og legges et sted i hagen. Snilene vil samle seg der og er letter å plukke.

Fysiske hinder

Det sies at dersom vi omgir bedet bed en gammel kobbertakrenne som bankes flat går de ikke over den, vi kan og legge ut pellert hønsegjødsel i smal stripe ( Helgjødsel) som vil stoppe dem, det samme gjelder tørr kalk og saltholdig handelsgjødsel.

Selv bruker jeg mye kakaoskall\flis som jeg har erfart begrenser angrepene kraftig. Når det allerede finnes egg i bakken og småsniler i plantene kommer disse fram og det ser ut for at å få noe som over tid totalt stopper snilene er vanskelig.

Det blir også brukt å legge ut knuste eggskall, tørt sagspon og en del andre ting og mye virker en tid noenlunde tilfredsstillende.

En seer har satt opp elektrisk gjerde og det eneste fine med dette snileangrepet er kanskje det at det har stimulert fantasien og oppfinnsomheten hos hageeiere over det ganske land. Gi ikke opp og gi oss melding om fremtidig fremgang i denne krigen slik at din seier deles med andre!

 Flaskefelle

Flaskefelle.

Foto: Mette Stensholt Schau / NRK

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.