Julesykdommene du skal se opp for

Førjulsstress blir ofte avløst av sykdom. Vi har blant annet spurt legene fra NRK-programmet «Hva feiler det deg?» om sykdommer du kan få i jula. Her er et utvalg:

1. Julestjerneallergi

– Julestjernen kan være skikkelig ille for astmatikere og allergikere i jula, sier Elisabeth Holmboe Eggen. Hun er barnelege og møter mange som sliter i møte med den røde, hvite eller lilla stjerna. Den inneholder nemlig stoffer som irriterer slimhinnene og huden. I tillegg kan duften gi problemer.

• Les også: Importerer julepynt for 200 millioner kroner

– Det er rart med julestjerna. Noen synes den lukter veldig sterkt, mens andre ikke kjenner lukta. Mange får allergireaksjoner som nysing og kløe. Noen kan bli tyngre i pusten, sier Lene Gunvaldsen. Hun er kommunikasjonsrådgiver i Astma- og allergiforbundet. De har utarbeidet en liste for å gi allergikere en bedre jul. Her finnes flere andre kjente juleblomster.

2. Juletreallergi

På allergiforbundets liste finner vi en annen juleslager også:

– Juletreet drar med seg muggsopp og gammel pollen. Dessuten gir barnålene terpentinlignende gasser som irriterer slimhinnene, sier Gunvaldsen. Hun oppfordrer folk til å spyle juletreet før de setter det inn, eller kjøpe et plastjuletre som ikke lukter så sterkt. I hvert fall hvis du har allergikere i familien.

• Les også: – Spyl juletreet

3. Utposning på spiserøret

Når du spiser masse i jula, og kanskje ikke tygger så mye som du burde, kan du få utposning på spiserøret eller «øsofagus divertikkel».

– Hvis det setter seg en ribbebit i utposningen og den blir liggende, kan det oppstå infeksjon, sier lege Wasim Zahid. Han understreker at dette ikke er en vanlig sykdom.

Som oftest rammer utposningen aldersgruppen 70–90 år. Den starter ofte ved at man hoster og kjenner ubehag i svelget. Mange kan gulpe opp ufordøyd mat flere timer etter at de har spist. Ifølge nhi.no kan man også få lungebetennelse fordi matrester kan komme over i luftveiene.

4. Panikkangst

– Det kan være lett å la seg overvelde av alt julen egentlig ikke handler om, sier lege Astrid Nylander Almaas.

– Riktige julegaver til folk som allerede har alt, stort pengeforbruk, glossy julekort som skal ut i tide, julekaker som egner seg for Instagram, frister på jobb kombinert med julefrokoster, julebord der man skal presse inn alle folk man ikke ser hele resten av året, sprø svor til svigermor og så videre, legger hun til.

• Les også: Tegnene på at du er deprimert

Alt stresset kan ende i panikkangst. Det er en type angst med anfall der du blir redd for å dø, bli gal eller miste kontrollen over deg selv. Mellom anfallene er du frisk, men mange med panikkangst har større sannsynlighet for å bli deprimerte.

– Egentlig er det overraskende at ikke flere klikker offentlig. Storsentre bør kanskje tilby et slags mindful-tempel der man kan søke tilflukt? smiler Almaas.

5. Akutt hjertesviktforverring

Ifølge Landsforeningen for hjerte- og lungesyke har omtrent 100 000 nordmenn hjertesvikt, altså at hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til kroppen. Hvis slitasjen på hjertet har vært stor over tid, kan du ha kronisk hjertesvikt. Da må du være obs.

– Mange spiser store mengder saltholdig mat i jula. Hvis du har kronisk hjertesvikt, vil kroppen holde på væske. Du får høyt blodvolum. Hjertet klarer ikke å pumpe så mye blod som kroppen trenger. Dermed er det fare for akutt kronisk hjertesvikt, sier kardiolog Wasim Zahid.

6. Raynauds fenomen

«Likfingre» er et vanligere navn på denne sykdommen. Når det er kaldt ute, kan du få dårligere blodtilførsel til fingrene og tærne. De fleste med dette syndromet opplever at fingrene blir hvite og stive. Etter hvert blir de røde, hovne og vonde. Brennende og prikkende smerte er ikke uvanlig ifølge nhi.no.

– Mange har det så vondt at helst ikke går ut i kulda, sier Elisabeth Holmboe Eggen.

Sjansen for å få likfingre øker hvis du røyker.

• Les også: Monsen og Rein: – Slik holder du varmen

7. Klamydia

Klamydia er Norges vanligste kjønnssykdom. I festsesonger sprer den seg fort, spesielt blant 20-25-åringer.

• Les også: Advarer mot oralsex uten slikkelapp

– Klamydia er like smittsom som omgangssyke eller influensa, sier helsesøster Anne Holter Bentzrød i Ung.no. Hun understreker at det er vanskelig å vite hvem som har klamydia.

– Dette er ikke en sykdom som synes på utsiden. Du må ta en test for å vite om du er smittet, legger hun til.

Du kan gå med Klamydia lenge uten å vite at du er smittet. Det er ikke sikkert at partneren har vært utro hvis han eller hun oppdager sykdommen halvannet år etter at dere ble sammen.

– Hovedrådet er å teste seg mellom hvert partnerbytte. Da slipper du slike mistanker. I tillegg kan du gjøre det til en vane å spørre om partneren har testet seg, sier Bentzrød. Hun minner også om at kondom beskytter mot smitte.

• Her kan du få gratis kondomer

8. Nøtteallergi

Nøtter kan være skjult i brød, kaker, gryteretter og gløgg.

– Det nye innen nøtteallergi er at man skiller mellom hva man reagerer på. Noen reagerer på hasselnøtter, andre bare på valnøtter eller paranøtter, sier Helle Grøttum. Hun er leder for LHL Astma og allergi. Hasselnøttallergi er den vanligste formen.

En myte er at personer med sterk nøtteallergi kan få en ekstrem reaksjon hvis det er nøttestøv i rommet. Nå pågår det forskning som viser at dette ikke er tilfelle.

– Noen opplever ubehag, hoster og nyser, men man har ikke sett alvorlige reaksjoner, sier Helle Grøttum.

9. Omgangssyke

I år er det dobbelt så mange som i fjor som sliter med omgangssyke. Når man kaster opp eller får diaré, er det viktig å få i seg nok mat og væske, selv om man kaster opp, ifølge nhi.no. Dette gjelder spesielt for barn under to år. Før skulle man ikke drikke melk, men det gjelder ikke lenger.

– Husk å være hjemme 24 timer etter siste oppkast eller diaré. Da unngår du å spre smitten til enda flere, råder lege Elisabeth Holmboe Eggen.

Både Wasim Zahid, Elisabeth Holmboe Eggen og Astrid Nylander Almaas oppfordrer folk til å stresse ned i jula.

– Ikke bruk jula til å engste deg for sykdom! Det er det du gjør mellom nyttår og jul som er viktig. Ikke det du gjør mellom jul og nyttår.