– Litt underlig, mener Odd Gisholt på Handelshøyskolen BI om den tidlige salgsstarten for julemat.
Foto: Handelshøyskolen BI arkivHvis du allerede har kjøpt mat til julaften, bør du kikke ekstra nøye på datostemplingen. I år har matvarebransjen startet julesalget tidligere enn noen gang. Diverse typer julemat har ligget i matvaredisken i flere uker.
De første juleproduktene dukket opp alt tidlig i oktober. Mye av maten går derfor ut på dato mange uker før jul.
– Tidlig jul i butikkene er et litt underlig fenomen. Jeg vil nesten kalle det en uting. Men dette er et utslag av at dagligvarehandelen har sluttet å vokse. Konkurransen er tøffere enn noen gang, sier Odd Gisholt til NRK.no. Han er fagansvarlig for varehandel på Handelshøyskolen BI.
Bransjens håp er, ifølge Gisholt, at kundene mer enn gjerne prøvesmaker julematen i god tid på forhånd. Men han tror også at mange av dem som kjøper maten tidlig, går ut fra at den holder seg helt fram til jul.
– Flere av disse produktene kan spises en god stund etter at de går ut på dato. Men det er dessverre grunn til å tro at mye julemat havner i søpla når kunden oppdager datostemplingen, sier Gisholt.
- LES OGSÅ:
Dette er bare noen av juleproduktene som kan ha siste forbruksdag flere uker før jul.
Foto: Tor Risberg / NRK60 prosent av oss kaster julemat
Nordmenn innrømmer at de kjøper for mye mat til jul. Mange kaster julemat som har gått ut på dato.
I en undersøkelse Østlandsforskning har gjort, svarer nesten 60 prosent at maten kastes fordi de ikke rekker å spise den før den går ut på dato, skriver Dagligvarehandelen.
Og ser man året under ett, havner i norske søppelbøtter.
- LES OGSÅ:
Trend fra utlandet
Odd Gisholt forteller at inspirasjonen til stadig tidligere butikkjul kommer fra handelsstanden i London, og fra de tyske julemarkedene.
– Også her hjemme dukker det opp juleprodukter i butikkhyllene svært tidlig. I år begynte for eksempel julefeiringen i Sandvika Storsenter 8. november. Og den første julemarsipanen kom allerede i oktober. Grensene strekkes hvert eneste år, sier han.
– Når synes du selv at salget bør starte?
Denne julepølsa gikk ut på dato nesten fire uker før jul
Foto: Tor Risberg / NRK– Personlig mener jeg første søndag i advent kunne vært en naturlig dato. 1. desember i år, med andre ord. Men det er altså kundene som bestemmer. Dette handler om penger, så når kundene kjøper vil bransjen følge opp. Det er i ferd med å bli en tradisjon å selge julematen stadig tidligere, sier Odd Gisholt.
– Kosen starter mye tidligere
– Vi ser at forbrukerne begynner julekosen mye tidligere nå enn før. Dermed øker også etterspørselen etter juleprodukter. Påleggssalater som Delikat julesalat er ferskvarer med ca. seks ukers holdbarhetstid. Derfor er det umulig for oss å unngå at noen salater har utløpsdato før julaften, sier kommunikasjonsrådgiver Celine Sjøberg i Mills DA til NRK.no.
– Dette er annerledes for andre produkter som for eksempel julemarsipanen, som har svært lang holdbarhetstid i forhold til ferskvarer, forteller hun.
- LES OGSÅ:
– Dekker viktige behov
Seniorforsker Annechen Bugge hos Statens institutt for forbruksforskning har ingen store motforestillinger mot tidlig julehandel i matvaredisken.
Maten blir en måte å realisere sosiale opplevelser på gjennom en lang julesesong. Det er bra, mener seniorforsker Annechen Bugge.
Foto: NRK– Riktignok handler dette om økt salg, og kanskje om høyere priser. Mengden produkter som selges med juleinnpakning blir jo bare større og større. Men denne maten dekker viktige behov for mange, sier hun til NRK.no.
– Helligdagene tilbringes gjerne sammen med nær familie, mens ukene før jul er en aktiv sosial tid med venner, kolleger og storfamilie. Det overrasker ikke meg at mange spiser lutefisk allerede tidlig i november.
– Gjennom førjulsmåltidene vil man realisere verdier som sosialt samvær, ivaretakelse av norske mattradisjoner og hygge med mat og drikke. De fleste sier at samværet med andre er hovedsaken. Maten blir en måte å realisere de sosiale opplevelsene på. Og det er jo bra, sier Bugge.
Hele repertoaret
Annechen Bugge forteller at mange av dem som for eksempel spiser ribbe på julaften, går gjennom hele det kulinariske repertoaret på forhånd og i romjulen.
Både pinnekjøtt, juletorsk og lutefisk hører med i løpet av sesongen. Vi vil ha det meste av norsk tradisjonsmat. Og vi har råd til det. Dette vet matprodusentene alt om.
– Jul og julemat handler blant annet om tradisjon og nostalgi, om gode minner fra barndommen. At denne følelsen av fellesskap og tradisjon strekkes ut i tid, er bare av det gode, mener hun.
– Men fet mat kan bli en utfordring for helsa når juledager blir til juleuker, legger hun til.
– Det er nemlig en ny trend at mat og menyer i stadig sterkere grad knyttes til merkedager og høytider. Ikke bare jul og påske, men også fastelavn, valentinsdagen og halloween, har sine egne mattradisjoner.
– På fagspråket kaller vi det for festivalprodukter. Det blir stadig flere av dem, salget starter tidlig og varer lenge. Og da snakker vi ikke akkurat om helsekost, sier Annechen Bugge.
- LES OGSÅ:
Ti uker på forhånd
Gilde og Finsbråten, som produserer kjøttvarer, bekrefter at markedet vil ha juleprodukter så tidlig som inntil ti uker før jul.
– Vi vet at en del etterspør juleprodukter i god tid før jul. Mange spiser både juleribbe og julepålegg ved flere anledninger, og sprer dette utover førjulstida. Butikkene ønsker derfor å ha disse varene tilgjengelig for sine kunder. Det leverer vi gjerne, og da må selvfølgelig holdbarhetsdato stå i forhold til når varen er produsert, sier informasjonssjef Ellen Flø Skagen i Nortura SA som produserer Gilde-produktene.
– Vår julepølse har 21 dagers holdbarhet. Denne er satt ut ifra erfaringstall, holdbarhetstester og risikovurdering sett i sammenheng med innsatsfaktorer, prosess og lagringsbetingelser. I tillegg til at våre kunder ønsker at kjøttprodukter til julesegmentet skal være klart for salg fra og med uke 42, gjør dette det vanskelig å få holdbarhet til over jul, sier Finsbråtens kvalitetssjef Jarl Arne Rønning.
– Her har de som produserer tørrvarer, snacks og varer med lang holdbarhet en stor fordel. Vi selger bra med julepølse i de åtte – ti ukene før jul, men vi selger selvfølgelig mest i ukene nærmest jul. Dette gjenspeiler at folk spiser julemat flere ganger før selve julaften. Vi selger også medisterpølse utenfor de såkalte julemånedene. Denne har samme korte holdbarhet, men har en annen sammensetning enn julepølsen, forteller Rønning til NRK.no.
- LES OGSÅ: Gløgg er kaloriversting
