Når vi lever i sammenhenger der de andre ikke kjenner oss godt, da lengter vi tibake til det som en gang var godt og trygt. Vi vil gjerne tilbake til dem vi kjenner og folk som kjenner oss. Dermed dukkeer hjemlengselen opp. Og den er sterkere i jula enn ellers i året, sier psykolog Judith Gjøen.
Selv er hun fra Nederland og har bodd flere steder. Så både som psykolog og gjennom sitt eget liv har hun lært hva begrepet hjemlengsel er.
Det skapes f. eks. mange forventninger i barnehager og skoler før jul. Det skjer når adventstid setter inn. Dette er et særnorsk fenomen, sier Gjøen.
Hjemlengsel viser hva som er viktig for oss. Hvis vi lever borte, setter vi pris på våre hjemlige tradisjoner på en egen måte. Vi får også tenkt igjennom våre valg. Vil vi dette med pendling, for eksempel, spør Gjøen.
Når vi lever i et samfunn med mye flytting både legger vi igjen og tar med oss erfaringer og skikker. Vi må finne en måte å mestre det på at vi lever med en lengsel etter det som har vært godt.
Å holde seg godt forankret i øyeblikket samtidig som vi tenker tilbake på det som har vært. Vi tar mange valg og må lære oss å leve med de valgene vi har gjort. Vi må ta vare på på de gode stundene vi har - her og nå, sier Gjøen.
Når vi er sammen med folk vi setter pris på, må vi ta vare på det. Senere vil det være de menneskene vi er sammen med nå, vi vil lengte etter. Derfor må vi ta vare på de verdifulle øyeblikene vi har. Det vil hjelpe oss til å meste lengselen etter det vi savner.
Når de ulike formene for lengsler melder seg, må vi tenke gjennom om vi er villige til å trives der vi er.
Selv lengter jeg tilbake til den gode tiden i Nederland. Jeg lengter også etter asiatisk mat. Men det siste får jeg gjort noe med, for jeg kan lage den maten jeg savner fra den tiden og bygge broer tilbake til fortiden i livet meitt.
Men ellers er jeg opptatt av at den lengselen ikke skal få overhånd. Jeg vil lære meg til å trives der jeg er, sier Judith Gjøen.
Skrevet for nett av Helge Helgheim.