Jannicke fikk hjerneslag som 37-åring

– Jeg var midt i livet, sprek og aktiv. Jeg hadde ikke tenkt tanken om at jeg kunne få slag, sier Jannicke Boug. Mange slagpasienter er unge.

Slagrammede Jannicke Boug har besøk av sønnen Levi på sykehuset.

Slagrammede Jannicke Boug har besøk av sønnen Levi på sykehuset.

Foto: Privat

Ti prosent av alle slagpasienter er i 40-åra og yngre.

Det har gått ett og et halvt år siden en blodåre sprakk i hjernen til den 37 år gamle tobarnsmoren Jannicke Boug på Kolbotn. Hun fikk raskt behandling, men fikk lammelser i høyre arm og bein.

Tidkrevende opptrening, både på treningsstudio og hjemme med en spesialtilpasset treningshanske for hånden, tar på. I tillegg er det mange møter og telefoner til hjelpeapparatet for å få fortgang i den hjelpen hun trenger.

– Du må rett og slett være ganske sterk når du er syk og sliten, sier Jannicke til NRK Puls.

Nå ønsker hun å komme tilbake i full jobb som ungdomsskolelærer.

– Det å jobbe betyr så mye for meg. Der har jeg øyeblikk hvor jeg ikke tenker på at jeg er slagrammet, sier hun.

Å være i jobb betyr mye for livskvaliteten. Jannicke ønsker å bidra i samfunnet, men all innsatsen hun legger ned for å nærme seg sitt gamle liv koster mye krefter.

Jannicke Boug øvelseskjører

For å greie å komme seg til og fra jobb med spesialtilpasset bil, måtte Jannicke ta lappen på nytt. Her øver hun med kjørelærer Per Weum

Foto: Eirik Pessl-Kleiven / NRK

Halvparten sliter psykisk

Psykolog Hilde Bergersen

Unge slagrammede kan raskt se friske ut selv om de ikke er det, forteller psykolog Hilde Bergersen.

Foto: Eirik Pessl-Kleiven / NRK

På Sunnaas sykehus har de gjort en studie som viser at nærmere halvparten av slagpasientene sliter psykisk med angst og depresjon flere år etter slaget. Det er mer enn normalbefolkningen.

Psykolog Hilde Bergersen forteller at mange unge sliter spesielt mye med at de vil høre til, bidra og leve som før. Men det går ikke alltid når de er blitt rammet av et slag.

– Unge kan raskt trene seg opp igjen, og kan se friske ut selv om de ikke er det. Mange sliter med hukommelse og tretthet, sier hun.

– Vi må huske at hjerneslag er en hjerneskade. Da blir pasienten mer langsom og trøtt. Da må han eller hun bli vist hensyn. Likevel er det mange som ikke vil det, for man vil fremstå som normal. Så det er et dilemma, sier psykologen.

Bergersen ser at de pasientene som klarer seg best, er de som har et godt nettverk av familie og venner. Som alle andre ønsker de å være en person som hører til, også etter slaget.

Flere kvinner enn menn dør av slag

Anne Hege Aamodt er overlege på nevrologisk avdeling på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet.

En av tre risikerer å dø av hjerneslag, mot en av åtte som får brystkreft, sier overlege Anne Hege Aamodt.

Foto: Eirik Pessl-Kleiven / NRK

Hvert år dør omtrent 5100 personer av hjerneslag i Norge. 3000 av dem er kvinner.

– Jeg tror mange kvinner er mest bekymret for kreftsykdommer. Men risikoen for hjerneslag er jo mye større enn for den vanligste formen for brystkreft. En av tre risikerer å dø av hjerneslag, mot en av åtte som får brystkreft, sier Anne Hege Aamodt. Hun er overlege på nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus Rikshospitalet.

Årsaken til at kvinner rammes hardere av hjerneslag enn menn er blant annet hormonbruk og svangerskap.

Kvinner lever også lengre, og slagrisikoen øker med alderen. Kvinner er dessuten mer utsatt for sykdommer som fører til hjerneslag, blant annet atrieflimmer.

Kvinner med atrieflimmer har 50 prosent større risiko for hjerneslag enn menn med atrieflimmer.

Ville ikke gi opp

Jannicke Boug

Etter at hun ble rammet av hjerneslag, er den lange trappa opp fra huset hun bor i god trening for Jannicke Boug.

Foto: Eirik Pessl-Kleiven / NRK

– Da jeg lå på Riksen, tenkte jeg at enten kan jeg være fornøyd med det jeg har og stå på. Eller så kan jeg bare gi opp. For det er jo ingen som ønsker å være sammen med dem som er negative og bare klager, sier Jannicke Boug.

I ettertid mener hun at hjerneblødningen ikke bare har vært negativ for henne.

– Jeg har lært mer om meg selv og kroppen min enn hvis jeg ikke hadde vært syk, mener tobarnsmoren.

To typer sykdom

Gjennomsnittsalderen blant slagrammede er 75 år, og er omtrent identisk for begge kjønn. Men gjennom et helt liv har altså kvinner litt høyere risiko enn menn for å bli syke.

– Hjerneslag kan være to ting. Enten en blodpropp eller en blødning, sier lege og stipendiat Maren Ranhoff Hov hos Norsk Luftambulanse.

– I begge tilfeller handler det om at en blodåre som forsyner hjernecellene med næring har sluttet å virke. Celleaktiviteten blir raskt redusert; derfor haster det med å få medisinsk hjelp når slaget rammer, sier hun til NRK.no.

Legen forteller at omtrent 90 prosent av pasientene rammes av blodpropp i et blodkar i hjernen. De andre får en blødning som gjør at blodet lekker ut av de små blodkarene og ut i hjernevevet.

– Og én prosent av dem som rammes av hjerneblødning, blør i hjernehinnene. Dette er altså en relativt sjelden variant, men den rammer i hovedsak yngre aldersgrupper. Ofte rundt 50 år gamle, men denne sykdommen er heller ikke uvanlig blant folk i 30- og 40-årene, sier hun.

Slagambulanse

Lege Maren Ranhoff Hov ved Norges første ambulanse for slagpasienter.

Lege Maren Ranhoff Hov (med mørk genser) jobber nå med en doktorgrad om erfaringene med Norges første ambulanse for slagpasienter.

Foto: Fredrik Naumann / Felix Features

Ranhoff Hov jobber med nå med en doktorgrad som skal undersøke om luftambulanseleger som rykker ut kan stille diagnose og starte behandling av hjerneslag like trygt og raskt ute i felten som på sykehus.

Forskningsprosjektet hennes gransker blant annet erfaringene med en ny ambulansebil med røntgenlaboratorium skreddersydd for slagpasienter i Østfold.

– Blødning i hjernehinnen kan blant annet kjennetegnes ved en akutt kraftig hodepine som kan arte seg ganske dramatisk. Men for øvrig er det en utfordring at slagrammede ikke får smerter, slik man får ved et hjerteinfarkt. Da er det vanskelig for mange å skjønne hva som egentlig skjer, sier Ranhoff Hov.

Vanlige kjennetegn

Hun forteller at slag blant annet handler om bortfall av muskelstyrte funksjoner.

– De vanligste kjennetegnene er at kinnet eller øyelokket henger, og at pasienten sjangler og ikke greier å styre bevegelsene sine. Et typisk trekk er at disse symptomene bare rammer den ene siden av kroppen. Begge sider blir sjelden rammet samtidig, forklarer hun.

– Talefunksjonen kan også bli lammet. Man greier ikke å stokke ordene, og sliter med å knipe igjen leppene eller å blåse opp kinnene.

Det er først de siste ti årene at slagsykdom har fått høyeste prioritet i helsevesenet. Derfor synes Ranhoff Hov det er forståelig at heller ikke menigmann kjenner symptomene godt nok.

Ambulanselegen understreker at det viktigste hvis man mistenker at en person har fått hjerneslag, er å ringe 113 umiddelbart og beskrive symptomene. Det er bedre å ringe akuttsentralen én gang for mye enn én gang for lite.

– Alle AMK-sentralene er opplært til å stille spørsmål om lammelser og uklar tale. Og de vet at det haster hvis det er mistanke om hjerneslag, sier Maren Ranhoff Hov.

TV og radio

Tonnevis av søtsaker går rett i søpla fordi det er billigere å kaste enn å gi bort. Knut Arild Hareide og kona Lisa Maria bestemmer seg for å gjøre noe med dette.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)