Om du er nabo med Trondheims eneste pakistanske familie, og ikke vil ha noe med dem å gjøre, så er det ikke sikkert at de gir deg noe valg.
Far i huset kom til Trondheim for tretti år siden. - Nordmenn har forandret seg, sier han. - De har blitt med åpne og tøysete. Men fortsatt trenger de en dytt av og til, for å åpne for kontakt med folk, sier Malik.
Og fortsatt hender det at folk skvetter til når de åpner døra til drosjen som Malik kjører.
Malik er oppdratt til å stille opp når han møter eldre mennesker. Når han skal ut og kjøre med dem, åpner han døra, og fester beltet for dem. En dag skjøv han setet bakover for ei langbeint, eldre dame.
Det var da elektronikken til taksameteret og de andre instrumentene i bilen kom til syne. Den gamle damen var overbevist om at det var en bombe som lå under passasjersetet. Malik hadde sitt svare strev med å overbevise henne om at han ikke er terrorist.
En annen gang skulle han kjøre en ungdomsgjeng hjem fra byen. Da de åpnet døra og fikk se Malik, sa en av dem: - Se, her sitter Bin Laden.
Malik tar det hele med knusende ro. - Du må bare svare med humor, sier han.
Og familien Malik er en viktig del av miljøet på Lademoen. Ikke bare med humoren sin. De har omsorg for menneskene rundt seg. De to eldste døtrene på 14 og 16 har hvert sitt år blitt kåret til "Årets Lamonitt". De stiller opp som barnevakter og fotballtrenere. De blir betrodd en neve nøkler fra naboene hver sommer, og vanner planter og passer husdyr mens naboene er på ferie.
De venter ikke til andre ber om hjelp, familien Malik. - Ser du en dame som er på vei hjem fra butikken, er det jo bare å spørre om hun trenger hjelp, sier Malik.
