Mens noen deler bilder av middagsfatet på Instagram, deler andre bilder av synlige ribben, krageben og hoftekammer.
For mennesker med alvorlige spiseforstyrrelser finnes det trøst, mot og inspirasjon å hente i «thinspiration».
Ordet, satt sammen av «thin» og «inspiration», henviser til bilder som skal motivere og inspirere til vekttap. Bilder av kjendiser som Kate Moss, Mary Kate og Ashley Olsen og Alexa Chung blir ofte brukt som «tynnspirasjon».
Men også vanlige fotografier av tynne lemmer kan være «thinspiration».
Bildene er viktige for personer med spiseforstyrrelser, fordi de er lette å sammenligne seg med.
– Sammen med det offentlige rom, som er nedsøplet av kroppsfikserte blogger og avisforsider om dietter, så utgjør dette en veldig negativ trend, sier Runi Børresen om pro-ana-bildene som florerer på sosiale medier.
Foto: Harald Inderhaug / NRK– Bilder er veldig konkret. Det samme er anoreksi og selvskading. Når en anorektisk ser et bilde, kan de telle ribbenene og se hvordan knoklene stikker ut. Så kan de se seg selv i speilet, og sammenligne, sier Runi Børresen, førstelektor ved Høgskolen i Buskerud og en av landets fremste eksperter på spiseforstyrrelser.
Vokser frem på sosiale medier
Fenomenet er ikke nytt. Helt siden internett ble allemannseie har det eksistert nettsider med bilder som skal stimulere og inspirere til et tynt kroppsideal.
«Tynnspirasjonen» kom som en del av en større nettbevegelse, hvor betegnelsene «pro-ana» og «pro-mia» ble brukt for å promotere spiseforstyrrelsene anoreksia og bulumi.
Men sosiale bildedelingstjenester som Pinterest, Instagram og TumblR har gjort det lettere enn noen gang å søke, dele og like pro ana-bilder.
– Det er litt urovekkende at det har spredd seg så fort. Nå finnes det overalt, det er nesten umulig å unngå det, sier Maria Helena Gustafsson, som skriver masteroppgave om emnet.
Advarsel og blokkering
Kjendisen Alexa Chung blir brukt som 'thinspo', enten hun vil eller ikke. I fjor slettet Chung et bilde fra Instagram etter hun ble anklaget for å bevisst legge ut «thinpiration». «Folk har forskjellige størrelser. Jeg prøver ikke å være «thinspo» for noen. Nå gjør jeg kontoen min privat», skrev modellen på Instagram.
Foto: Jonathan Short / ApInstagram har gått i samme retning som bildedelingstjenesten Pinterest, og gjorde det i fjor vanskeligere for brukerne å dele bilder med hashtager som «ana» og «mia».
Søker man på bilder med disse ordene på Instagram, dukker det i stedet opp en advarsel om innholdet og en link til en informasjonsside om spiseforstyrrelser.
Men en fullstendig blokkering av innholdet finnes ikke. Man kan lett klikke bort advarselen og velge «vis bilder». Da kommer nesten 400.000 bilder med hashtagen «ana» til syne.
Mens hashtagen «thinspo» er fjernet fra Instagram, er bilder med hashtager som «anorectic» og «bulimi» er åpne for alle.
Runi Børresen tror ikke pro ana-bilder eller «thinsporation» kommer til å forsvinne selv om Instagram advarer og filtrerer bort innholdet.
– Det kan se ut som at man bare finner andre arenaer. Likevel er det et viktig signal. Man kan kanskje få en motforestilling, sier førstelektoren til NRK.no.
- Les også: Hyller anoreksi på nettet
– Hjelper ikke med sensur
Maria Helena Gustafsson skriver for tiden en masteroppgave om hvorfor pro ana er blitt en trend på sosiale medier. Hun har ikke tro på sensurering av pro-ana-bilder.
– Selv om dette er et forstyrrende fenomen ser ikke sperring og filtrering ut til å være løsningen for å få bukt med problemet. Økt kunnskap og økt forståelse for fenomenet vil være en bedre løsning enn å skubbe «alt som er skummelt» under teppet, altså fjerne det, mener Gustafsson.
Selv om enkelte hashtager og ord er filtrert bort, finner brukerne andre måter å synliggjøre innholdet på.
– Den siste tiden ser det ut til at det er blitt veldig flere lange hashtager, som «iwanttobeperfect» og«iwantaperfectbody». Det er også blitt vanlig å opprette egne brukere istedenfor hashtager. Dette kan være en måte brukerne omgår filtrering og sperring på. Så spørs det hvor lang tid det tar før disse også blir sperret eller filtrert bort, sier Gustafsson, som særlig ser på spredningen av pro ana-bilder på sosiale bildeforum som Instagram, tumblR og Pinterest, sier Gustafsson.
Kompleks subkultur
- Urovekkende at det har spredd seg så fort, sier Maria Helena Gustafsson om pro-ana-bevegelsen på sosiale medier.
Foto: privatGustafsson kan heller ikke se at sensuren hjelper personer med spiseforstyrrelser. Innholdet forsvinner ikke, det fortsetter i stedet å spre seg.
– Pro-Ana er en kompleks subkultur hvor brukerne har brukt mye tid på å opprette disse sidene og dets innhold. Det er også en gruppe som søker samhold og støtte. Forsvinner sidene og inspirasjonen deres, som flere brukere nevner at de er avhengige av, vil de bare finne nye måter å spre dette budskapet på og nye måter å oppnå støtte, forklarer hun.
Gustafssons interesse for prosjektet har bakgrunn i undersøkelsen EuKidsOnline (2011) som viser at 42 prosent av norske 11-16 åringer har sett potensielt skadelig brukergenerert nettinnhold.
Det er dobbelt så høyt som gjennomsnittet i Europa.
Kun for syke personer
Runi Børresen ved Høgskolen i Buskerud understreker at det kun er alvorlige syke personer som finner trøst og nytte i pro-ana-bilder på Instagram.
– Det er veldig stor forskjell på å ønske å slanke seg, og å bli grepet av pro-ana-bilder. Forskning viser at vanlige jenter ikke blir motivert av den type bilder. Mens de som allerede er syke, blir ytterligere motivert til å opprettholde den destruktive adferden.
– Sånt sett er det en marginal trend, dette er bilder som påvirker de med alvorlige spiseforstyrrelser. Vi snakker ikke om dem som ønsker å gå ned noen kilo eller de som har en mildere form for spiseforstyrrelser.
