I jødedommen fins det ikke noe ønske om å ha krig. I vår sammenheng er "blodsutgytelse" det verste som fins, sier rabbiner Isaak Rappoport. Vi har et begrep som sier at "den som redder et menneske, redder en hel verden". Og det motsatte: "Den som har drept et menneske, har drept en hel verden."
Den jødiske lov gir ikke rett til å angripe noen. I den jødiske tro er det tillatt å forsvare seg selv, og det er en "krig" som er sanksjonert av Gud. Vår "Talmot" sier at om noen kommer for å drepe deg, da skal du drepe vedkommende.
Fra en synagoge. Det er jødenes helligdom og gudshus.
Det er fremmed for en jøde å "ville" en krig.
Prinsippet er slik at vi skal elske fred og jage etter freden, slik Aron gjorde i Det gamle testamentet, sier Rappoport.
Vi er nødt til å krige når vi blir tvunget til det. Da har vi ikke noe annet valg og må forsvare oss selv. Men en slik krig blir heller ikke "rettferdig", sier rabbineren.
I og med at den jødiske læren er mot krig, skal en dommer i en konflikt alltid søke å finne en fredelig løsning. Men hjelper det ikke, må vi forsvare oss.
Budet om å elske sin neste som seg selv, gjelder. Den israelske hæren kalles "Israels forsvarsstyrker".
Det innebærer at den israelske staten ikke ønsker å være noen aggressiv part. Slik jeg ser det, vil også de israelske politikerne har fred.
Alle krigene vi som israelere har hatt siden 1948 og fram til i dag, har vært ført for å forsvare oss, sier Isaak Rappoport.