Hopp til innhold

Ikke kast «best før-produkter»

Det betyr ikke det samme som siste forbruksdag.

Illustrasjonsfoto

På melpakken står det «best før» og en dato. Det betyr ikke at du må kaste melpakken når datoen har vært.

Foto: SCANPIX / Scanpix

I Norge kaster vi tonnevis med mat , og ofte kan dette skyldes at vi tror maten er gammel. Men mye av maten vi kaster er spiselig lenger enn vi tror.

Best før

Næringsmidler som er merket med «best før + dato» skal være holdbare en tid etter oppgitt dato, forutsatt at de er oppbevart på rett måte og emballasjen er uåpnet.

Det er produsentens ansvar at produktene holder fullgod kvalitet.

Eksempler på varer merket med «best før» kan være tørrvarer som mel, sukker og melis, eller hermetikk som maiskorn, salatbønner og kikerter.

– Her må man bruke sunn fornuft og lukte på varen. Er den uåpnet og ser "normal" ut kan den spises lenge etter «best før» datoen, sier Ellen C. Sjølie, rådgiver i Mattilsynet.

Hermetikk

Uåpnet hermetikk kan spises lenge etter «best før» anbefalingen.

Foto: Morten F. Holm / Scanpix

Varer i årevis

– Vi har 18 måneders holdbarhet på siktet mel og 12 måneder på sammalt mel og havregryn i dag. Men dersom melet er lagret tørt og kjølig, fra under 15 til 18 grader godt adskilt fra produkter som avgir lukt, er holdbarheten lengre – gjerne flere år, mener Augon Hellkås, bakesjef hos Lantmännen Cerealia.

Det eneste som begrenser holdbarheten på sammalt mel og havregryn, er harskning. Dersom melet har blitt harskt, vil man kjenne en stram lukt/smak.

– Sammalt mel innholder noe fett som ligger i kimen, og havregryn er en kornsort som naturlig innholder noe mer fett, og som kan forårsake harskning med tiden, sier han.

Siste forbruksdag

Lett bedervelige matvarer, som fersk fisk og kylling, kjøttfarse, innmat og rå pølse skal være merket med «siste forbruksdag».

Det er den siste dagen disse næringsmidlene er beregnet til å inntas, dersom produktet har blitt oppbevart riktig og emballasjen er uåpnet.

Uten stempling

Frukt og grønt er ofte hverken merket med «best før» eller «siste forbruksdag». Men det er lett å se på produktene om de er friske eller ikke.

– Blomkål får lett brune flekker, det kan man skjære av og ta bort de dårlige bladene. Hvis salaten er litt dvask kan man legge den i kaldt vann, da friskes den opp, forklarer Guttorm Rebnes, direktør i opplysningskontoret for frukt og grønt.

Epler oppbevart i kjøleskapet kan vare i flere måneder. Men dersom eplene begynner å bli myke, kan de brukes til å lage eplemos eller eplekake.

Bolle med lufting

– Det er etylengass i nektariner og fersken. Dette utsondrer gasser som får de nederste fruktene til å råtne, forklarer Rebnes.

Disse bør ligge i en bolle hvor luften kommer ut nederst.

– Ha frukten stående fremme på et fruktfat. Da spiser man av det i stedet for å "gjemme" det bort i kjøleskapet, avslutter han.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Hvor lenge etter «best før-stemplingen» spiser du matvarene? Del dine meninger og erfaringer med andre lesere i kommentarfeltet nedenfor.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)