NRK Meny
Normal

Ikke farlig å snakke om selvmord

Merker du at noen er langt nede, skal du ta deg tid til å snakke med dem. Du gjør ikke mer skade ved å forsiktig spørre om personen har vurdert å ta sitt eget liv.

Trøster

Liv kan reddes. Derfor er det kjempeviktig å snakke med en som tydelig, eller kanskje ikke fullt så tydelig, ikke har det så bra.

Foto: Colourbox

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Lars Mehlum

Lars Mehlum, leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF).

Foto: NSSF

Selvmord er ikke et tema som det snakkes særlig høyt om.

Men det betyr ikke at du ikke skal ta det opp med en som ikke har det så greit.

- Vi gir ofte råd til folk om å ikke slå seg til ro med å bare være bekymret, men også stille spørsmål som kan skape klarhet i situasjonen, forteller Lars Mehlum, leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF).

Les også: Sliter du? Slik kan du hjelpe deg selv

Vis at du bryr deg

Hvis du ser at en venn, en i familien din eller en kollega ikke har det så bra, er det bra å ta initiativ til å snakke med personen om det.

- Det er ofte de nærmeste, familie og kolleger som vet hva som er vanlig væremåte og reaksjonsmønster for en person, og som derfor også vil legge merke til eventuelle endringer. Når en person er stillere, virker tristere og ikke tar så mye kontakt, og det ikke går raskt over, bør du reagere, anbefaler Mehlum.

Sett deg ned med personen, fortell at du ser at det ikke går så bra, og spør hva som er på ferde. Lytt godt, og la personen fortelle hva som tynger hjertet.

- Når du er bekymret for en annen person, bør du ta kontakt og spørre hva som er i veien.

De fleste som har det vanskelig og blir spurt om de vil ta livet sitt, vil tross alt synes det er ok at noen turte å spørre. Selv om de kanskje ikke har tanker om å ta livet sitt, så skjønner de at den andre har tenkt på dem og sett at de har det vanskelig.

Lars Mehlum, NSSF.

Les også: Her får du god helseinfo på nett

Ikke vær redd for svaret

Deprimert

Ta deg tid til en samtale med enn venn som ikke har det så bra.

Foto: colourbox.com / colourbox.com

Mange er redde for å spørre en deprimert person om vedkommende planlegger selvmord. De er redde for at dette skal øke risikoen for selvmord. Men dette er en myte. Ved at du spør, viser du tvert om at du bryr deg.

Spør direkte og prøv å ikke gå som katten rundt den varme
grøten. Selv om du kan være redd for hvilket svar du vil få - at den andre personen faktisk er selvmordstruet - tenk på at når du får slik informasjon, vil det gi deg muligheter til å gripe inn.

- Når du har blitt forklart hva som er vanskelig, kan du spørre om tingene er så ille at vedkommende har vurdert å ta sitt eget liv. De fleste som har det vanskelig og blir spurt om de vil ta livet sitt, vil tross alt synes det er ok at noen turte å spørre. Selv om de kanskje ikke har tanker om å ta livet sitt, så skjønner de at den andre har tenkt på dem og sett at de har det vanskelig, understreker eksperten.

Hvis du får ja til svar, må du ikke blir skremt og la det ligge med det. Da må dere snakke om hvorfor.

- Du kan spørre videre om vedkommende har tenkt på når det skal skje, hvor det skal skje og hvordan det skal skje. Da kan du få et få et inntrykk av om selvmordsplanen bare er en vag tanke, eller noe planlagt som sannsynligvis kommer til å skje, sier Mehlum.

Kjenner du noen som sliter med selvmordstanker? Her er tips til hvordan du kan hjelpe.

Liv kan reddes

Ann-Jorid Møller

Ann-Jorid Møller, leder i VIVAT selvmordsforebygging.

Foto: Bjørnar G. Hansen / Aurora Foto

Ann-Jorid Møller er leder i VIVAT selvmordsforebygging, og jobber med å holde kurs innen førstehjelp ved selvmordsfare.

Hun vet at liv kan reddes, derfor er det kjempeviktig å snakke med den som tydelig, eller kanskje ikke fullt så tydelig, ikke har det bra.

- Det er en håpefull hjelpeoppgave. Folk kan komme gjennom alvorlige kriser og er oftest ambivalente i forhold til selvmordstankene. De både vil og ikke vil ta sitt eget liv, forteller hun.

Da er din oppgave å få frem at det finnes grunner til å leve. Bare det å være til stede og lytte til hvorfor de vil dø, kan hjelpe

- Det å snakke med andre vil hjelpe på smerten de står i. De fleste som er i en dyp krise vil dø, men de vil også leve eller ønsker en grunn til å ville leve. Hjelp hjelper og behandling hjelper, understreker hun.

Les også: To års fengsel for hjelp til selvmord

Kontakt fagpersoner

Hvis du får inntrykk av at personen faktisk har planer om å ta sitt eget liv, skal du ikke forlate personen.

Du må heller ikke love at du ikke skal fortelle om det til noen.

- Ved selvmordsfare bør du kontakte legevakt, fastlege eller annet helsepersonell, og være sammen med personen helt til fagpersoner overtar ansvaret, understreker Mehlum.

I situasjoner der noen faktisk har tatt sitt eget liv, er det vanlig at personene rundt ofte tenker tanker som; Hvorfor sa jeg ikke i fra til noen at han slet? Hvorfor spurte jeg henne ikke om hvordan det gikk?

Møller fra VIVAT er også opptatt av at du skal gjøre det du kan der og da, for så å sørge for at ekspertene tar over.

- Har noen kreft, vil vi henvise til spesialister. Det samme gjelder med psykisk syke og suicidale. Som førstehjelper er vår oppgave å hjelpe der og da, og samtidig kontakte andre hjelpeinstanser som for eksempel lege eller legevakt. På den måten kan de få den videre hjelpen de trenger, sier hun.

LES OGSÅ:

Kan man se at noen tenker på selvmord?

Mennesker er ofte veldig forskjellige, og det finnes ikke noe fasitsvar på hvorfor noen får lyst til å ta sitt eget liv.

Det er ikke heller alltid så lett å oppdage at en du kjenner går med slike tanker.

Likevel er det noen tegn du kan se etter, som kanskje kan hjelpe deg å oppdage at en venn, en kollega eller en i familien sliter.

Her er tegnene du kan se etter:

  • Virker tristere enn vanlig.
  • Virker trøttere og mer passive enn vanlig. Det kan virke som om all energien har gått ut av dem uten at det er en naturlig forklaring på det.
  • Tilbaketrekning. Vedkommende holder seg for seg selv i stedet for normal sosial kontakt.
  • Mer irritabel, rastløs eller urolig.
  • Økende bruk av alkohol, piller eller andre rusmidler.
  • Søvnproblemer som for tidlig oppvåkning eller vanskeligheter med å falle i søvn.
  • Konsentrasjonsproblemer.
  • Redusert matlyst.
  • Gjør forberedelser til å avslutte livet.

Les mer om selvmord her

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.