Hopp til innhold

Idas (17) liv ble teater

- Det er ikke et stykke om meg, men jeg har skrevet alt ut fra mine egne erfaringer og følelser, sier Ida Viola Simensen (17).

Av:

Kjell Erik Moen

/

Marianne Schei Aagdal

Foto: Ronald Hole

17-åringens erfaringer og følelser har nettopp rystet Fredrikstad i 10 dager.

Ida Viola Simensen har celrbral parese. I går, 30. januar, var det grande finale på forestillingen «Gi meg é pille».

Beviser at hun kan

En dundrende suksess for en, som da hun var liten, fikk beskjed av fagfolk om at hun ville bli sterkt psykisk utviklingshemmet.

Ida Viola Simensen (17) ble hyllet av publikum etter suksessen med teaterstykket «Gi meg é pille».

- Det har Ida i hvert fall ettertrykkelig tilbakevist, utbryter en stolt far, Jens Olav Simensen.

Han har vært medforfatter på stykket, men Ida har selv har stått for det meste.

Sterk fortvilelse

Ida har cerebral parese. Folks mangel på kunnskap har ført til at hun fort blir utenfor. Her er et bildet fra teaterstykket «Gi meg é pille»

- De beste scenene har Ida skrevet helt på egen hånd, og resten har vi jobbet ut sammen.

Stykket handler om å være ung og funksjonshemmet. Ifølge Ida er det da ikke til å komme forbi at det må handle om ensomhet, isolasjon og rasende fortvilelse over å være annerledes, og ikke bli regnet med.

- Jeg tror alle funksjonshemmede sliter med ensomhet, sier Ida.

Forstår ikke

- Jeg tror alle funksjonshemmede sliter med ensomhet, sier Ida (17).

- Vi kan jo aldri være spontane. Vi kan aldri hive oss med på en kino eller en tur på byen. Alt må planlegges og organiseres med henting, frakt og hjelp.

- Bare å komme seg ut og inn i et friminutt tar jo så langt tid at det ikke er noen vits. Og sånt er det ingen funksjonsfriske unge som har tid til å vente på.

- Og jeg skjønner at folk ikke har tålmodighet til det. Jeg ville sikkert ikke hatt det selv, fortsetter Ida.

Men viskeligheten blir ikke mindre brutal av at Ida forstår.

Ensomt

For konsekvensen er at hun blir sittende aleine, at hun ikke inviteres på fest, at hun aldri er med noen hjem.

Alt Ida skal gjøre, må planlegges nøye.

- Jeg vil ikke si at jeg ikke har venner, men de er stort sett andre funksjonshemmede. Og jeg skulle gjerne hatt noen «friske» venner også.

Praktisk, økonomisk og materielt har Ida lite å klage på når det gjelder skolehverdagen.

Heis, rullestolramper, transport og assistent er på plass. Det er holdninger det må gjøres noe med nå.

Redd det ukjente

- Vi funksjonshemmede må bli flinkere til å forklare folk hvordan vi har det slik at de kan forstå, men de «friske» må også bli flinkere til å ta oss med.

Ida tror det ofte blir sånn fordi folk vet for lite om funksjonshemmede, og er redde for det som er annerledes.

Men ofte handler det bare om å være litt oppmerksom for at den funksjonshemmede har spesielle behov.

Kjendis

Nå går Ida i 2. klasse på videregående og er rett og slett blitt kjendis i Fredrikstad etter suksessen med «Gi meg é pille».

Hun har vist at mye er mulig selv med et sterkt handikap. Det har hun tenkt å benytte seg av videre i livet

Lenker

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)