I dag forbys miljøgifter som finnes i de fleste hjem

Siloksaner finnes i sjampo, balsam, hudkremer og sminke. De gjør håret ditt blankt, og huden din myk.

Hoper seg opp i næringskjeden

Borgå er en av forskerne som har gjort et viktig arbeid for å få til forbudet som nå er innført i Norge og hele EU.

– Forbudet gjelder produkter der to ulike siloksaner er en del av innholdet, sier toksikolog Katrine Borgå.

Siloksaner brytes sakte ned og sprer seg lett gjennom både luft og vann. Det er allerede ti år siden Borgå begynte å studere hvordan disse stoffene hoper seg opp i naturen. Hun jobbet da for NIVA.

Studiene i Mjøsa viste alarmerende nivåer av miljøgiftene.

Katrine Borgå er bekymret over at fisk har hatt miljøgiftene i seg over lang tid.

– Vi spiser ørreten, og vi bruker kremer og lotion rett på kroppen, gjerne mange ganger om dagen. Så det er all grunn til å forvente at vi har disse stoffene i kroppen, sier Kathrine Borgå.

– Systemet må endres

Dyreforsøk har vist at siloksan kan gi fosterskader og forskerne antar at stoffet har samme effekt på mennesker.

Ifølge EUs kjemikalielovverk blir det nå forbudt å bruke siloksanene D4 og D5 i personlige pleieprodukter som vaskes av ved vanlig bruk. Det gjelder for eksempel sjampo, balsam og såpe.

Kremer med siloksan som trekker seg inn i huden, er fremdeles lovlige. Det samme gjelder siloksanet D6. Det er foreslått å utvide forbudet til disse produktene.

Professor Katrine Borgå mener vi må endre systemene for hvordan miljøgifter forbys.

– Vi kan ikke fortsette å forby ett og ett stoff. Vi må forby hele grupper av stoffer, sier Borgå.

Forbrukernes makt

– Det er lett å si at det burde være strengere krav, samtidig er det ekstremt komplisert. Det er over hundre tusen kjemikalier som er registrert under EUs kjemikaliedirektiv, REACH. Alle må testes, sier forskningsdirektør ved NIVA, Thorjørn Larssen.

Larssen sier at disse stoffene finnes i ulike produkter som vi bruker til daglig.

– Forbrukerne har mye makt. Vi ser at noen typer stoffer er faset ut etter forbrukeraksjoner. I vår del av verden har de store utslippskildene gått fra å komme fra store bedrifter, til å komme fra folks forbruk.

Borgå sier ansvaret for å få gjort noe ikke kan hvile på forbrukerne alene:

– Forbrukerne har inflytelse, men vi trenger systemendringer. Reguleringen må komme i forkant, så vi ikke viderefører dagens situasjon, der vi omgir oss med mange kjemikalier med potensielt skadelige effekter på økosystem og helse.

Hør mer om miljøgifter i Ekko på NRK P2:

Har du spørsmål om miljøgifter? Ekkos ekspertpanel vil svare på lytternes spørsmål i en spørretime 11. februar. Du kan sende inn dine spørsmål til e-postadressen ekko@nrk.no.