NRK Meny
Normal

Hvordan hjelper vi ville dyr?

Hva skal vi gjøre dersom vi finner et skadet eller hjelpeløst vilt dyr? Bør vi la naturen gå sin gang eller er det lov å hjelpe?

Rådyr på foringsplassen

En god foringsplass har mat med både god næring og høyt vanninnhold. Og rådyrene veksler mellom pellets og opphakkede gulrøtter.

Foto: Trond Berg / NRK

NETT-TV: Se programmet her

 

Jan Erik Olbergsveen og Kari Toft

Jan Erik Olbergsveen og programleder Kari Toft gjør klar frokosten til rådyra.

Foto: Jørn Nordli / NRK

Når kan vi og når skal vi gripe inn i naturen?

Vær en trofast vert

Svært mange mennesker har stor glede av å gi mat til ville dyr. Det gir oss en nærhet til naturen og en god følelse av å hjelpe dyra.

  • Fôring er bra for mange arter dersom det gjøres riktig. Det betyr blant annet at fôringsplass og hvileplass må ligge på samme side av trafikkerte veger og at menyen er godt tilpasset gjestene.
  • Fóringsplassen for rådyr

    Fóringsplassen i Elverum har besøk av et 20-talls rådyr hver dag.

    Foto: Kari Toft / NRK
    I tillegg må du være en trofast vert gjennom hele fôringssesongen når dyrene først er blitt vant til å få mat hos deg.
  • NETT-TV: Slik mater du fugler rett fra hånden  

Skjemmer bort rådyra

I Elverum er det en gruppe rådyr som ikke lenger behøver å grue seg til vinteren. Da lever de nemlig late dager med kort og trygg veg mellom hvileplass og serveringssted.

Rådyr

Rådyrene kommer løpende med en gang maten er servert.

Foto: Trond Berg / NRK

Servitøren heter Jan Erik Olbergsveen og er en ivrig skarpskytter og jeger. Men etter at han begynte å fôre rådyr, klarer han ikke lenger å skyte dem.

Nå skjemmer han bort en fast stamme på drøyt 20 rådyr med regelmessige måltider gjennom hele vintersesongen.

I fjor gikk det med ett tonn pelletert kornavrens, to og et halvt tonn gulrøtter og mange søppelsekker med brød.

Hubro

Denne hubroen bor på et mottak for skadde dyr.

Foto: NRK

Forbudt å hjelpe?

Hva gjør vi dersom vi kommer over et skadd eller hjelpeløst vilt dyr?

I følge viltloven er det forbudt å holde ville dyr i fangenskap, men samtidig er vi i følge dyrevernloven, pålagt å hjelpe dyr i nød.

Les også: Sykmeldt hønsehauk

Direktoratet for naturforvaltning tillater derfor at vi tar vare på og pleier et vilt dyr på en forsvarlig måte i inntil et par uker. Men hensikten må være at dyret skal få friheten tilbake så fort som mulig.

Fugl i hånden til Kari Toft

Fristende nøtter, varme klær og tålmodighet. Og vips, så sitter det en fugl på handa til Kari.

Foto: Jørn Nordli / NRK

Dersom sjukeoppholdet tar lenger tid, må det søkes om spesiell tillatelse.

Rørende svaneunge

Ut i naturen følger behandlingen av en majestetisk hubro på ett av landets svært få mottak for skadde dyr. Vi skal også til fjells for å gi villreinen en håndsrekning på dens veg til sine vinterbeiter. Og vi får en rørende historie om svaneungen som ble reddet i siste liten.

NETT-TV: Fugleungen Tuppen får hjelp

Ut i naturen på NRK1 tirsdag 29. januar 2008 kl. 19:30.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.