-Far og jeg sto hverandre aldri nær da jeg var barn, og heller ikke i ungdomsårene, skriver Bjørn Westlie i sin bok ”Fars krig”. -Jeg våget ikke å nærme meg ham fordi jeg var redd for å komme inn på det ”unevnelige”. Noe lå gjemt i ham som jeg ikke ville vite noe om. Allerede fra de tidligste tenårene var jeg klar over at vi ikke kunne diskutere krigen og nazismen. Det var bedre at ting ikke ble sagt.
I sitt voksne liv brøt forfatteren kontakten med far totalt.
-Bjørn, nå undrer du deg sikkert over at jeg på denne måten forsøker å ta kontakt med deg, sier Petter Westlie på den første kassetten sønnen fikk i posten.
Bjørn Westlie hørte litt på det far hadde lest inn, men det ble for vanskelig. Kassetten ble lagt til side.
Det gikk noen år før Bjørns datter ytret ønske om kontakt med farfar. Hun oppsøkte ham, og fikk en hel skoeske med kassetter. Dette var starten på den lange prosessen de nå skulle gjennom.
I dag er Petter Westlie en gammel mann. Bjørn har hørt gjennom alle kassettene. Han har hatt gode, vonde samtaler med far, og han har gransket fars tid som fronkjemper. Ut av denne tiden har Bjørn og Petter Westlie hentet et godt forhold.
Bjørn Westlie har også gitt ut boka ”Fars krig”. Her har han sammenholdt fars beretning med historiske fakta. Han har også reist i farens fotspor i Ukraina, der de invasjonsstyrkene Petter Westlie tilhørte, gjorde seg skyldig i massedrap på hundretusener av jøder.
