Hva koster det kroppen din at du røykte som 20-åring, levde på pizza og brukte pengene dine på øl framfor solkrem? Kan det noen gang repareres, eller må du før eller siden betale prisen for unge synder?
Røyking er blant de vanlige ungdomssyndene. Har du grunn til å angre på det?
De fleste av oss kan vel med hånden på hjertet si at årene rundt de 20 ikke var den sunneste perioden i vårt liv.
Men hvis sigarettene var flere enn grønnsakene og ølen viktigere enn mosjonen i noen år - gir det grunn til bekymring senere i livet?
Vi har spurt ekspertene om hvor skadelige «ungdomssyndene» egentlig er.
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Usikker sex
Partnerbytter, utforsking - og ikke alltid like sikker sex. Kan det straffe seg senere?
Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Dårlig samvittighet: Hvis du skal være ærlig, skjedde det mer enn én gang at du hadde tilfeldig og ubeskyttet sex med folk du ikke en gang husker navnet på.
Bør du være bekymret? Normalt sett ikke. Men er du kvinne, kan det være årsaken til at du ikke klarer å bli gravid.
- Det er særlig klamydia som er bekymringen, sier seniorrådgiver Øyvind Nilsen ved Folkehelseinstituttet.
Risikoen for å bli smittet er høy, og for kvinner kan det gi infeksjon i egglederne. Det kan gi arrdannelser som gjør at man ikke blir gravid. Det er fullt mulig å ha hatt mange klamydiainfeksjoner uten å vite om det. Og risikoen for infertilitet øker med antall infeksjoner.
Det du kanskje er aller mest redd for, nemlig hiv-smitte, er i realiteten svært sjelden blant unge heterofile.
- HIV forekommer sjelden og smitter ikke så lett som folk tror. I praksis skal det mye til å bli smittet i forbindelse med en one night stand. For homofile er det annerledes, spesielt i Oslo. Vi har nesten 100 nye tilfeller i det homofile miljøet hvert år, forteller Nilsen.
- Uansett er det mange infeksjoner man kan gå lenge med uten å merke noe. Bruk kondom hver gang du bytter partner, og fortsett å bruke det til begge er testet for seksuelt overførbare sykdommer, råder han.
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Røyking
Det gikk kanskje noen pakker røyk en gang i tiden? Men er det noe å tenke på nå?
Foto: Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no
Dårlig samvittighet: I flere år var du i praksis storrøyker, selv om du ikke liker å tenke på det.
Bør du være bekymret? Har du røykt i ungdommen, er risikoen for blant annet kreft høyere enn hvis du hadde latt være. Men langt lavere enn hvis du fortsatt røyker.
Røyking øker risikoen for en rekke sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes 2, astma og KOLS.
- Når du slutter å røyke, begynner kroppen å reparere skadene den har fått av tobakksrøyken. Men hvor raskt dette skjer avhenger av hvor mye og hvor lenge man har røykt, sier generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen.
Fra kreft initieres i kroppen til den utvikler seg til noe man kan oppdage og behandle, kan det ta 20 år. Derfor er det ikke så enkelt som at risikoen elimineres så snart du føler deg helt røykfri.
Ti år etter at du stumpet røyken er risikoen for lungekreft halvert. Risikoen for hjerteinfarkt blir halvert etter bare ett år.
- For oss er det viktig å få fram at røykeslutt er det smarteste man kan gjøre for helsa uansett alder. Tenk heller på hva du kan gjøre framover enn på det du allerede har gjort og ikke kan forandre, oppfordrer Ryel.
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Student-kosthold
Broccoli var kanskje ikke det første du kjøpte da du flyttet for deg selv.
Foto: Tomas Oneborg/Svenska Dagbladet/SCANPIX / Scanpix
Dårlig samvittighet: I flere år levde du på kaffe, brus, nudler og pizza. I tillegg til potetgull og snacks.
Bør du være bekymret? Du levde usunt da, men hvordan lever du nå? Det er spørsmålet.
- Hvis vi ser på risikoen for å utvikle kroniske sykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer, er det hvordan du lever her og nå som er det viktigste, sier leder i Ernæringsrådet Haakon Meyer.
- Selv om du har levd usunt i noen år, skjer det veldig fort store endringer hvis du legger om vanene.
Han er mest bekymret for utvikling av fedme i unge år, fordi dette ofte er vanskelig å forandre på.
- Det er nok mye vanskeligere å gå ned i vekt igjen uten å legge på seg igjen enn å la være å legge på seg i utgangspunktet. Vektøkning i ungdomsårene kan dermed fort bli et problem man drar med seg videre, sier han.
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Solfaktor null
Solkrem må til, men det var ikke 'like farlig' før.
Foto: Illustrasjonsfoto: Vincent Hazat / colourbox.com
Dårlig samvittighet: Det tok så lang tid å få farge med solkrem på, følte du. Derfor «glemte» du å smøre deg nesten bestandig, og fikk rett som det var farge som en hummer.
Bør du være bekymret? Mye sol over tid og gjentatt solbrenthet øker risikoen for hudkreft. Hold et ekstra godt øye med huden din.
- Hudkreft har sammenheng med UV-stråling, både fra naturlig sol og solarium. Litt sol er sunt, men vi bør unngå å bli solbrent, sier Anne Lise Ryel i Kreftforeningen.
Hvis du vet at du har drevet mye uvettig soling, bør du følge ekstra nøye med på forandringer i huden, føflekker som endrer seg og sår som ikke vil gro.
- I tillegg er du aldri for gammel til å begynne med solbeskyttelse. Det reduserer risikoen i forhold til hvis du lar være, fortsetter Ryel.
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Øl, øl og atter øl
Var festene mange og lange?
Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX
Dårlig samvittighet: Når du tenker tilbake, skjønner du ikke lenger at du klarte å drikke så mye. Flere ganger i uka, glass etter glass, og neste dag var du (nesten) like fin.
Bør du være bekymret? Antakeligvis ikke, men kanskje kunne du vært litt smartere i dag hvis du hadde drukket mindre da.
Ifølge Folkehelseinstituttet skal det store mengder alkohol til over tid før indre organer tar direkte skade av det. Det største problemet i ungdomsårene, er at man skader seg i fylla.
Har man kommet seg gjennom ungdomsfestene med kroppen i god behold, og alkoholvanene i dag er fornuftige, har man liten grunn til å bekymre seg. Men forskning viser at stordrikking ikke er uten betydning for videre helse: