Hvis du kom til Lia for første gang, ville jeg ta deg med opp til kapellet. Der inne er det satt inn en gammel båt - med utslåtte årer! Det er et bilde på at vi er "i farta".
Det sier Ingeborg Bø på Lia Gård i Stor-Elvdal. Tidligere har hun jobbet for Kirkens Nødhjelp i Afrika sammen med sin mann Sigmund. Der ble grunnlaget for den videre livsoppgave for oss lagt, sier hun.
Nattverd på Tomasgården - Lia Gård.
Og skulle du være her et par dager, ville vi lagt årene inn og hvile litt.
Vi har også spisesaler. Mat er viktig, og så har vi god plass - med lekerom og bordtennisrom for dem som syns det er fint.
Vi har også bibliotek og kirkerom. Det er stille rom for samtale. Så har vi bønnerom, der det går an så søke ro, sier Ingeborg Bø.
I omgivelsene er det stille. I kirken er det mange vinduer. Det er fordi vi har mange "åpniger" til stier og veier.
Noen bruker også betegnelsen "kloster" på Lia Gård. Det rommer alle de positive tingene et klosterliv kan omfatte.
Erfaringen og "mentaliteten" fra tiden i Afrika har satt preg på det som blir gjort på Lia Gård.
Da vi fikk vårt første barn, og jeg tidlig begynte på arbeid på klinikken, fikk jeg besøk av innfødte kvinner fra nabolaget som ville hjelpe meg. For de visste at jeg ikke hadde noe stort nettverk rundt meg, seir Ingeborg Bø.
De sa at de hadde hørt at babyen min gråt. Men det var ikke sant, for han var så rolig. Så hadde de med seg et tørkle som de bandt på meg på afrikansk vis for at jeg skulle ha babyen på magen og kose seg mens jeg var sykepleier.
De afrikanske damene omkring meg, de så meg! De brydde seg om meg. Da ble jeg mint om fortellingen av Jesus som sier "dere var fremmede, og tok imot meg". Kvinnene her var fantastiske og lærte meg noe viktis, sier Ingeborg. Her er storfamiliebegrepet litt annerledes, og det lærte oss mye og gav oss tanker.
Unge og eldre er sammen, og barn er en naturlig del av det store fellessakpet. Det har afrikanerne lært meg, sier Ingeborg Bø.
Lagt tilrette for nett av Helge Helgheim.