Forestillingene om Gud er mange. Noen ser ham for seg som en stor grå masse som svever rundt i verdensrommet. Det må være en materie. Noen sier at det kanskje er en mann eller kvinne eller ingen av delene. Noen sier at det kan være en eller annen figur som man vet er der.
Andre sier at Gud bor inni oss, at han er med og hjelper og støtter oss. Han er over alt. Han er den som står bak og styrer det hele. Selv om mye som skjer, kunne tyde på at Gud ikke fins, så holder noen fast på at han likevel er en form for trygghet.
Fengselsprest Inger Degerstrøm Celius sier at nordmenn flest ikke har så lett for å gi noe konkret bilde av Gud. Hos oss er det ingen tradisjon for å gå rundt å snakke om Gud. Men hvis vi hadde satt oss ned og tenkt oss om, kunne vi nok ha kommet med mer konkrete bilder av Gud, selv om de nok hadde vært svært forskjellige, sier hun.
Selv om man snakker om Gud i kirka, er det få som går dit. Vi må nok alminneliggjøre det å snakke om Gud. Folk burde ha mer naturlig forhold til det å snakke om ham, slik at det ikke ble merkelig å prate om Gud. Mange bruker Guds navn, oftest i form av misbruk der folk ikke tenker på at de bruker begrepet Gud.
I Bibelen står det om Gud at han selv sier ”Jeg er”. Det er uttrykk for en voldsom kraft og tilstedeværelse i universet. Det går ikke an å si det sterkere. Dette er en formulering til å filosofere over, sier Celius.
Gud er skjult, fordi han er ånd. Vi kan sammenlikne det med kunst. Det står en kunstner bak den kunsten vi ser i verden. På samme måte tror jeg det står en Gud bak. Han har skapt det hele og satt det i gang. Vi ser hele skaperverket rundt oss. Mon tro kan det være en høyere instans bak, eller har det oppstått av seg selv, spør Inger Degerstrøm Celius.