Foto Kjell Herning
Direktør i Gravferdsetaten i Oslo kommune, Kari Haaland Osberg, sier det kan skje hvem som helst.
Personer som dør alene er ikke bare «samfunnets tapere», sier Kari Haaland, Direktør i Gravferdsetaten i Oslo kommune.
— Det kan være ganske vanlige mennesker. Ikke bare de vi kaller «samfunnets tapere», slik mange tror. I denne gruppen finner du borgere som har levd et helt vanlig liv og kanskje har eid sin OBOS-leilighet og har vært i jobb hele tiden. Men som har så lite nettverk at det ikke er noen som står klar til å ta dette ansvaret for gravferden. De er ensomme mennesker, selv om noen av dem kan ha venner og fjerne slektninger. De kan være eldste gjenlevende i en familie. De kan ha barn, som de ikke har hatt kontakt med på lange tider. Det kan være alkoholproblemer eller andre årsaker, som gjør at familien ikke orker å holde kontakt med dem, forklarer Haaland Osberg.
Tenk på nettverket
Hva kan vi gjøre for å skape et nettverk rundt oss? Vi kan ikke uten videre regne med at andre skal ta ansvar for oss, og bry seg om oss. Vi har også et eget ansvar for våre liv og for hva vi gjør med det.
For noen av oss er familien ikke tilstrekkelig som nettverk. Da gjelder det å oppsøke møteplasser, knytte kontakter og finne venner.
Sist men ikke minst, noe vi alle vet: Etterspørselen etter omsorg er større enn tilbudet i samfunnet. Det er alltid et menneske som kan trenge din oppmerksomhet. Ingen fortjener å dø og begraves i ensomhet.