Hva kan vi lære av idretten?

Siden slutten av 80-tallet har idrettshelter holdt motivasjonsforedrag for næringslivet. Med varierende hell, mener Anders Hall Grøterud i kommunikasjonsbyrået Gambit Hill & Knowlton.

- Noen har hatt mye vettugt å komme med, mens det fra andre har vært heller tynt, sier prestasjonsrådgiveren som har forsket på disse forsøkene på å overføre kunnskap.

I boka «Sporty business» forsøker han sammen med Geir Jordet å skille gode råd fra dårlige, og komme til bunns i hva vi faktisk har å lære av idretten i våre helt vanlige liv. Og det er ifølge Grøterud en hel del.

• TEST: Finn ditt idrettstalent!

Alle trenger å øve

En viktig egenskap ved idretten, er fokuset på å trene og øve på noe utallige ganger for å bli god.

- I idrettsverdenen er det ingen krise hvis det går dårlig mens man øver. Man kan prøve og feile, for det er bare trening, sier Grøterud.

Han påpeker at man i arbeidslivet ikke har den samme tiden til å trene, og at vi derfor må øve oss på å bli bedre mens vi jobber.

- Skiskytter Ole Einar Bjørndalen har brukt lapper med stikkord i geværfutteralet, for å minne seg selv om hva han skal fokusere på. Det er en måte å trene på mens du faktisk produserer, forteller Grøterud.

- Hvis det er noe du trenger å bli bedre på, så lag et laminert «treningskort» hvor det står noen triggerord som får deg til å fokusere riktig. Ha det med deg i de situasjonene du skal forbedre deg og bruk det som en huskelapp, oppfordrer han.

• LES OGSÅ: Marius takler foredrag med Bjørndalen-triks

Visualisering - et vinnertriks

Ifølge Grøterud er evnen til å visualisere - forestille seg - en viktig egenskap hos de virkelig gode idrettsutøverne.

- Når du ser utforkjøreren Aksel Lund Svindal lukke øynene og vri litt på kroppen før han starter, ser han for seg løypa i hodet. De som gjør dette og er flinke til å visualisere, gjør det bedre enn andre, forteller han.

Dette trikset kan du overføre ganske direkte til både arbeidsliv og hverdagsliv.

- Hvis du skal holde en viktig tale, er det lurt å se for seg hele situasjonen og gå gjennom den gang på gang i forkant. Ta med alle sansene - hvordan ting ser ut, middagslukten, lydene, følelsen av å stå i finskoene. Dra gjerne innom stedet der du skal være på forhånd hvis det er mulig, oppforderer han.

- Hvis du er god til å visualisere, kan du i praksis gå gjennom talen nesten slik situasjonen blir, så mange ganger du vil, fortsetter Grøterud.

Bruk nervøsiteten

Alle blir nervøse for noe, også idrettsutøvere. Før startskuddet går i Holmenkollen er selv Marit Bjørgen nervøs.

- Det idrettsutøvere er flinke til, er å bruke nervøsiteten til noe positivt, sier Grøterud.

- De aksepterer nervøsiteten, og godtar den som en helt vanlig ting. Og så velger de å styre energien fra dette inn i noe konstruktivt. Det handler rett og slett om å tolke nervøsitet riktig, fortsetter han, og viser til Marit Bjørgen som senest i helga fortalte om hvordan kvalme og kribling i kroppen i forbindelse med skirenn er et godt tegn.

I tillegg handler det om å finne det riktige spenningsnivået. Litt spenning er bra, men det kan også bli for mye, og da har idrettsutøvere metoder for å roe seg ned.

- Det kan være pusteteknikker, musikk som roer deg ned eller å se for seg en situasjon hvor man er avslappet. Fluktstolen på hytta en sommerdag, for eksempel. Men det kan også bli for lite spenning om man skal yte sitt beste, og da er det lurt å gire seg opp litt. Da skal du heller høre på Rammstein enn på Norah Jones, ler han.

• TEST: Er du stresset?

Det du ikke kan påvirke

Er man ute på ski med feil smøring, er det lett å irritere seg over hvert glipptak. Men de som når langt innenfor idretten, klarer å la være.

- De er utrolig flinke til å skille mellom det de kan påvirke og det de ikke kan gjøre noe med, sier Grøterud.

- Det er det mye å lære av, også i arbeidslivet. Er det noe du er misfornøyd med eller sliter med som du ikke kan endre på, så la det ligge. Konsentrer deg heller om å gjøre det beste du kan ut fra situasjonen, slik en idrettsutøver i toppklassen ville tenkt, råder han.

Legg en kriseplan

- Da langrennsløper Frode Estil brakk skia helt i starten av et OL-renn, var han ikke i tvil om hva han skulle gjøre. Den situasjonen var tenkt på fra før, forteller Anders Hall Grøterud.

Estil fikk tak i en ny ski, og begynte sin kriseplan. Han innhentet sistemann i sporet og tok rygg for rygg. Til slutt endte han på andreplass.

- Slik bør man også tenke i arbeidslivet. Er du journalist og skal gjøre et intervju, bør du ha tenkt gjennom hva du skal gjøre hvis intervjuobjektet slår seg skikkelig vrang. Skal du ha en presentasjon for en forsamling, bør du ha en plan for hva du skal gjøre hvis du ikke får pc-en din opp på skjermen, eller hvis det sitter en ekstrem kverulant i salen, sier han.

Lær av motgangen

Alle opplever perioder med motgang på jobb. For idrettsutøvere kan det være et brukkent bein, eller lange tider med labre resultater.

- Innenfor idretten er man flinke til å tenke «hva kan jeg bruke motgangen til?», sier Grøterud.

- Toppidrettsutøvere kjennetegnes av at de er enormt læringsorienterte, og at de synes det er spennende å lære hele tiden. De som går rundt og er sure for å tape, blir ikke like gode, fortsetter han.

- Det er klart man skal ha mulighet for å ventilere ut følelsene, men man skal også tilbake på sporet ganske raskt. Der er idrettsutøverne flinke, og det kan vi lære av, avslutter Grøterud.