Kjenne kulturen
Ingen kan utvikle en sans for humor uten å komme på innsiden i kulturen. I kulturen finer vi det som skal til å utvikle en humoristisk sans, sier professor i humor, Sven Svebak ved NTNU i Trondheim.
Vi må lære om forskjellene mellom folk, - fint folk, fattige og rike. Det kan være forskjeller mellom unge og gamle. Hva de ulike yrkesgruppene gjør. Hva slags normer som gjelder for menneskene omkring oss. Alt dette spiller inn når vi skal forsøke å forstå humoren hos mennesker, sier Svebak.
Vår tanke har en nerve for noe kreativt som alltid går utenfor den sosiale rammen som er tillatt.
Alle kulturer har sin form for humor. Svebak kaller dette ”The humor of stupidity” – dumhetens humor – den er universell og fins overalt på kloden.
Da jeg selv som trønder kom til Oslo for å studere, fant jeg ut at folk i Oslo likte å finne det som var artig med oss trøndere, sier Svebak.
Noen vil spøke med nordlendingene. Vi kjenner molbohistoriene, og i Storbritannia får skottene ofte unngjelde, fordi de fleiper med en kalvinistisk kultur.
Jag fes inte
Svenskene i New York hørte noen amerikanere som gikk forbi. De sa ”What a beatiful face!” – for et vakkert ansikt! Men en av svenskene svarte at det ikke var han som feis!
Indere spøker med sikhene, sier en inder som bor i Norge. Og så spøker de med kurderne, som de mener er dumme. Men det trenger ikke være sant.
Sosialt fenomen
Humor er et sosialt fenomen, og det er viktig å skjønne skillelinjene. Når jeg holder kjeft, så kan folk tro jeg er dumme.
Folk flest sier at de har større sans for humor enn de andre.
Vi som er utlendinger, må involvere oss og integrere i samfunnet, for å skjønne humoren. Svebak sier det tar tid. Man må nok være stille og beskjeden i begynnelsen, så kommer nok forståelsen av humor, sier humorprofessoren.