NRK Meny
Normal

Hjertelegen ikke redd for Birken

- Birkebeinerrennet er sunt for de fleste, presiserer overlege Jostein Grimsmo. Mange har engasjert seg sterkt etter Puls-innslaget om hjerteflimmer hos birkebeinere.

Jostein Grimsmo
Foto: NRK

Puls fortalte mandag om Jostein Grimsmos doktorgrad, som viser at det er en overhyppighet av atrieflimmer (harehjerte) i den mosjonsgruppen som gjør det best i Birkebeinerrennet.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Mange treningsglade menn har irritert seg over innslaget, og noen etterlyser mer informasjon.

"Sofagjengen har nå sikkert fått ytterligere bekreftet at den "idretten" de bedriver er langt bedre enn blodsmak&svette og risiko for alvorlige helsskader!!!!" er blant innleggene som du kan lese nederst i saken Birkebeinere trener seg hjertesyke .

Skal man la være å gå Birken?

Jostein Grimsmo går selv Birkebeinerrennet, og kommer til å gjøre det neste år også.

- Det er sunt for de aller fleste. Men det er smart å roe ned med årene, sier Grimsmo.

Han anbefaler at man trapper ned til 5-7 treningstimer i uka etter 50-årsalderen, men innrømmer at dette blir litt omtrentlig.

Studien han har gjort gir nemlig ikke noe entydig svar på hva som er for mye. Antakelig har intensitet også en del med saken å gjøre.

- Viktig å gå ut med dette

- I mange år har det gått rykter i skimiljøet om at det var en overhyppighet av hjerteflimmer blant dem. Det viste seg å stemme. Noen mener vi burde gått ut med dette før, forteller Grimsmo.

I gruppen som Grimsmo har fulgt, utviklet 15 prosent hjerteflimmer. For resten av befolkningen er tallet bare 1 prosent.

Alle testpersonene hadde vært blant den beste fjerdedelen i sin klasse i minst ti år da studien startet i 1976.

(saken fortsetter nedenfor bildet)

Birkebeinerrennet

- Man bør akseptere at man går saktere etter 50, mener Jostein Grimsmo.

Foto: Simen Sveen / NRK

Spørsmål og svar om studien

  • Hvem står bak studien?

Den er et samarbeid mellom hjertesykehuset Feiringklinikken, der Jostein Grimsmo er avdelingsoverlege, og Ullevål sykehus.

  • Hva er atrieflimmer (harehjerte)?

For å gå fort på ski, må hjertet pumpe mye blod. Hjertemuskelen kan utvide seg og man kan få et såkalt idrettshjerte. Det er ikke farlig i seg selv.

Men hos noen blir hjertet overanstrengt. Mye tyder på at mye og hard trening tøyer hjertet som en strikk, slik at det ikke trekker seg sammen som normalt. Det kan føre til at elektriske signaler i kroppen løper løpsk og forkamrene begynner å slå raskere enn resten av hjertet.

Det kan igjen hemme blodsirkulasjonen i hjertet, slik at man føler seg sliten og utmattet. Det kan også føre til at blod koagulerer så man får blodpropp. I verste fall kan blodpropper løsne, gå til hjernen og føre til hjerneslag.

Hjerteflimmer inntreffer oftest mot slutten av 50-årene.

  • Hvordan ble testpersonene valgt ut?

I 1976 ble 122 menn i aldersgruppene 29 år, 45 år og 60 år plukket ut til å delta. Alle hadde de siste ti årene klart å ta "merket" i Birkebeinerrennet, det vil si at de var blant den beste fjerdedelen i sin klasse.

  • Hvordan ble de fulgt opp?

Mennene ble undersøkt i 1976, på nytt i 1981 og sist i 2004 til 2006, altså 30 år etter at studien startet.

  • Hvor mye trente disse birkebeinerne?

De har normalt ligget på 8-10 timer i uken gjennom mange år. Noe mindre de siste årene.

  • Hvor mange av disse utviklet atrieflimmer?

15 prosent utviklet harehjerte, mot 1 prosent i befolkningen forøvrig.

  • Hvor mye trening skal til for å utvikle atrieflimmer?

Per i dag vet man ikke hvor mye og hvor langvarig trening som skal til. Derfor er det vanskelig å gi råd i forhold til mengde og intensitet.

De som hadde trent mest i studien, hadde 25.000 treningstimer bak seg gjennom livet. Men det var ikke slik at de hadde mer hjerteflimmer enn de som hadde 15.000 treningstimer bak seg.

Vi har ikke tall som viser intensitet i treningen til testpersonene.

  • Kan eliteutøvere utvikle atrieflimmer?

Ja, man tror at toppidrettsutøvere kan få lidelsen, men dette er ikke undersøkt i Norge. Det finnes 5-6 utenlandske studier som tilsier økt forekomst hos de topptrente.

  • Hvordan merker man at man har hjerteflimmer?

Noen merker det ikke. Noen føler seg slitne og uopplagte. Andre kjenner hjerteflimmer og forstyrrelser i hjertefrekvensen.

Det er viktig å gå til lege hvis man opplever at man har fått et "urolig" hjerte.

  • Kan hjerteflimmer behandles?

Hos noen få kan det gå over av seg selv, men lidelsen blir kronisk for de fleste. Det finnes en operasjon, såkalt radiofrekvens ablasjon. Kirurgen går inn med kateter og brenner av punkter i hjertet for å stanse de elektriske signalene som forårsaker flimmeret.

Operasjonen lykkes for 70 prosent første gang. Etter flere operasjoner lykkes over 90 prosent.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.