Hopp til innhold

Hjernen til Svenn ble oversvømt

Svenn Inge Ingebrigtsen fikk høre at han var lat – men en undersøkelse avslørte hvorfor kroppen ikke fungerte normalt: Trykket i hjernen var livsfarlig høyt.

Svenn før operasjonen

Her er Svenn før den viktige første operasjonen.

Foto: Privat

– Fra jeg var ni år kom symptomene. Venstre arm ble gradvis ubrukelig, og jeg fikk en ustødig gange. Hvis jeg falt på ski klarte jeg ikke å reise meg, forklarer Svenn Inge Ingebrigtsen, som i dag er 40 år gammel.

Da symptomene kom, ble skoledagene vanskelige. Svenn fikk høre at han var lat. Kontrollen over blæra var dårlig.

Men han var ikke lat. På sykehuset i Bodø ble det tatt bilder av Svenns hjerne, og resultatet var oppsiktsvekkende: Bildene var svarte.

Hjernen var nemlig fylt med væske, og legene kom frem til at gutten hadde vannhode.

Svenn Inge Ingebrigtsen 7.klasse

Et bilde av hjernen til Svenn ga til slutt legene svaret på hva som var galt.

Foto: Privat

Redningen

Han fikk lagt inn et dren som ledet væsken vekk fra hjernen og ned i bukhulen, og som tømte den oversvømte hjernen. Det skulle bli redningen.

– Det var som å knipse med fingeren etter operasjonen. Jeg var kvitt plagene.

Venstresiden av kroppen, som tidligere var sterkt svekket, fungerte igjen. Og det tok ikke lang tid før skoleresultatene ble bedre.

Men det betyr ikke at Svenn ble frisk. To ganger senere i livet har han blitt hasteoperert etter at «tømmingen» av væsken i hjernen stoppet opp.

– Det var livsviktige operasjoner. Når trykket bygger seg opp i hjernen må en handle raskt, forklarer han.

Svenn Inge Ingebrigtsen

Svenn er i dag blitt en aktiv førtiåring. Han råder foreldre til å være våkne når barn gradvis får en uforståelig forverring av allmenntilstanden.

Foto: Privat

Måler babyhoder

I dag blir babyer regelmessig undersøkt på helsestasjoner. Om omkretsen på hodet har blitt større, kan det være første symptom på vannhode, ifølge overlege Hilde Margrete Dahl ved Oslo universitetssykehus.

– Babyer måles mot en vekstkurve. Om barnet trives og hodeomkretsen øker i samsvar med resten av kroppen, er det ikke nødvendig å bekymre seg. Om hodeomkretsen øker mer enn vanlig sammenliknet med vekstkurven, bør en ta ultralyd eller MR-bilde av hodet, sier Dahl.

Kan gi demens hos voksne

Are Brean, Tidsskriftet for Den norske legeforening, sjefredaktør

Nevrolog Are Brean tok i 2011 doktorgrad på voksenvannhode. Dette er fortsatt en pasientgruppe som burde vært bedre utredet, sier han.

Foto: Aud Kvalbein / Hjernerådet

Det er ikke bare barn som kan få påvist vannhode, voksne kan også bli rammet. Det er ikke veldig vanlig, men det kan forekomme.

Hos babyer har ikke benplatene i hodet vokst sammen, derfor blir også hodet større. Men hos voksne kan ikke hodeskallen utvides, dermed kan økt trykk gi andre alvorlige konsekvenser.

– Det kan føre til helseplager. En av plagene er demens, forklarer nevrolog Are Brean som har forsket på nettopp dette.

Han sier at vannhode er en av årsakene man bør tenke på hos voksne som utvikler demens.

– Et bilde av hjernen vil vise om det er vannhode som er problemet, og det kan vi ofte gjøre noe med, sier han.

Det er en av grunnene til at alle som utvikler demens bør få tatt bilde av hjernen.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)