Det er en gammel afrikansk-amerikansk tradisjon at man sier noe, men likevel er det ikke alle som skjønner hva som blir sagt. Men de som er "på innsiden" skjønner budskapet, fordi det som sies, blir sagt i koder og budskapet er skjult.
Det sier musikeren og teologen Carl Petter Opsahl. Han skriver en doktoravhandling om religiøse budskap i Hip Hop. Det er en sjanger som i større grad enn andre stilarter i musikken makter å formidle religiøst budskap - uten at de unge svikter, sier Oppsahl.
Man bruker bilder og metaforer. De har noe som kalles "the suprime alphabet" - der bokstavene er et verktøy som blir brukt i andre sammenhenger enn de vi er vant til og åpner for et eget univers i språket.
Særlig afro-amerikanske muslimske rap- og hiphop-artister bruker tekstene sine for å formidle sine syn til fansen. Public Enemy, Brand Nubien, Wu Tang Clan og Poor Richous Teachers har alle muslimske innslag i sin musikk – uten at man uten videre legger merke til det, sier Oppsahl.
Ta for eksempel den kjente raperen Rakim. I en av låtene sine synger han om ”the eighteenth letter”, altså bokstaven R. R kan stå for Ra, Rough, eller Rap – men i dette tilfelle står den for Rakim, og artisten lanserer seg selv som en profet.
"The Nation of Gods and Earths" er en utbrytergruppe fra den islamittiske gruppen "The Nation of Islam". Denne utbrytergruppen er en viktig "kilde" når dagens rap- og hiphop-skrivere lager tekster og melodier til sine sanger.
Gjennom omskrivninger og koder blir denne musikken mottatt hos både hos almuen og blant afro-amerikansk muslimsk ungdom, sier Carl Petter Opsahl.