– Mange lurer på hva slags proteser de bør ha. En tynn kropp bør ikke få for store bryster, mens større kropp kan bli mer velproporsjonert med større innlegg.
Plastisk kirurg Björn Tvedt sitter og trykker på en datamaskin. På den ene siden av skjermen er det en oversikt over forskjellige implantater han kan velge. På den andre siden er det et bilde av en kvinnekropp, hvor brystene vokser og minsker etter hvert som Tvedt trykker seg fram.
Det ser kanskje ut som et enkelt fotobehandlingsprogram, men det avanserte dataprogrammet er blitt kirurgenes beste hjelpemiddel for å få fornøyde pasienter.
3D-simulering
Plastiske operasjoner kan være vanskelige å planlegge, og internett renner over av skrekkhistorier om operasjoner som har gitt mindre pene resultat.
Nå får norske kirurger hjelp av toppmoderne 3D-simulering for å utføre plastiske operasjoner.
– Dette er et veldig godt verktøy for å vise pasientene hvilke endringer de kan vente seg, sier kirurg Tvedt.
Han peker på et stativ med seks kameraer, plassert i tre par. Disse gjør det mulig å fotografere hele overkroppen til en pasient, og gir bilder som brukes til å lage simuleringene.
– Vi jobber med folks utseende, og vi kan gjøre en stor forskjell. Derfor er det viktig for oss at vi gjør folk sikre på at de tar de riktige valgene.
- Les også: Det du ikke vil vite om Botox
Endeløse variasjoner
Plastisk kirurgi er en bransje i stadig vekst, og i vår kom det fram at annenhver kvinne vurderer å endre på utseendet. Et stadig økende tilbud av mulige operasjoner gjør det enda viktigere for pasienten å velge riktig, mener Tvedt.
– Ved en brystoperasjon er de mulige variasjonene nesten uendelige, og involverer så mye mer enn bare å sette inn et implantat. Nå kan vi vise hvordan resultatet blir med en gang, sier han til NRK.no
Brystoperasjonen Tvedt simulerer koster rundt 35.000 kroner ved Akademikliniken i Oslo, men programmet han bruker kan også gjenskape en hel rekke andre operasjoner. Alt fra små innsprøytinger av botox til massive rekonstruksjoner av manglende hakeparti kan gjøres med noen enkle klikk.
Allikevel understreker Tvedt at han og kollegene aldri kan være helt sikre på hvordan resultatet blir etter en operasjon. Til det er kroppen for uforutsigbar.
– Kroppen består av bein, brusk og muskler som man aldri helt vet hvordan det vil reagere på en operasjon. Disse simuleringene er vårt beste estimat, sier han.
Advarer mot overdreven tro på operasjoner
NRK.no har tidligere intervjuet psykologspesialist Knut Taraldsen om plastisk kirurgi. Han advarer dem som tror at en slik operasjon nødvendigvis vil gi et bedre selvbilde.
– Jeg har hatt flere pasienter som har hatt ønske om plastisk operasjon for for eksempel ansiktstrekk som de mener har vært frastøtende, men som åpenbart har vært helt normale og fine, sa psykologspesialisten den gang.
– De aller fleste vil ikke bli mer fornøyd etter at de har gjennomført plastisk kirurgi. For enkelte er det faktisk også slik at deres mentale lidelse blir verre i etterkant av plastisk kirurgi.
– Må kartlegge grundig
Det er nemlig ikke sikkert at ditt inntrykk av egen kropp nødvendigvis stemmer over ens med hvordan andre ser deg.
– Enkelte mennesker er rammet av "kroppsdysmorfisk lidelse", som er en mental lidelse preget av at personen har et forstyrret kroppsbilde, dvs. at personen på tross av ubetydelige eller ikke-eksisterende kroppslige defekter opplever å ha et abnormt og frastøtende utseende.
Taraldsen forklarer at en del personer med slike lidelser gjerne oppsøker plastiske kirurger, når de i realiteten har behov for psykologisk behandling.
– Mennesker med denne lidelsen vil vanligvis ikke få et bedret selvbilde etter operasjon, siden operasjon ikke har noen effekt på det grunnleggende problemet - det forvrengte kroppsbildet. Tvert om vil plastisk kirurgi øke risikoen for forverring av den psykiske tilstanden, bl.a. i form av økt depresjon og angst, sier Taraldsen.
Han understreker derfor viktigheten av at klinikker og leger som tilbyr plastisk kirurgi gjør en grundig kartlegging av sine pasienter for å avdekke om denne lidelsen foreligger.