Det er den eldste kulturdrikken vi kjenner. Ølet er om lag 10.000 gammelt, forteller Sigrid Strætkvern er stemningsskaper og leder Ringnes Ølsenter. Bryggingen oppstod i Mesopotamia – i Edens hage. Det måtte være et fint sted å få servert øl, sier hun.
De drakk nok øl i Edens hage. De sang kanskje ”Ølet – vår synd, vår last, vår dyd! Ølet vår glede og vår fryd!” var nok en kjent sang fra gammelt av, tror hun.
I det gamle Egypt ble ølet regnet som datidens helsedrikk. For ingen sykdomsframkallende bakterier kan leve i øl. Det hang nok også sammen med at vann som drikke i den form vi kjenner, er bare 50 år gammelt.
Og hvis de drakk vann, var det infisert med bakterier, mens ølet var fri for bakterier. I tillegg gir karbohydratene i øl også energi. Dermed har det vært en slags helsekost.
Ølet er brukt både som energi-drikk og tørstedrikk. Ølet ble ansett som en slags helligdom. Det er fordi det ble laget av korn, som var Gudslånet, sier Strætkvern.
Da skålte man for Odin og Frøya. Det var påbudt ved lov i norrøn tid. Det var bestemte regler for hvordan man skulle drikke. Det står også beskrevet i Håvamål. Der står det at der hvor ølet går inn, går vettet ut. Men folk fikk tilbake vettet.
Folk skulle ha med seg øl og lys til drikkelagene. Disse samlingene fungerte også som ting. Da løste man problemer over øl-bollen. I middelalderen reiste man øl-kirker, men de ble borte etter reformasjonen.
Årsaken til at man klinker glassene sammen og skåler, er at vikingene klinket øl-hornene så kraftig sammen at noe av ølet skvulpet over til naboen. Det var et bevis på at det ikke var forgiftet og at man hadde tillit til hverandre. Det er en skikk som har overlevd helt til våre dager, selv om vi ikke klinker glassene så hardt sammen lenger, sier Sigrid Strætkvern.