Heller bestevenn enn vennegjeng

Vennekretsene til unge voksne er blitt større de siste årene. Men de som velger gjengen framfor bestevennen, risikerer å gå glipp av noe verdifullt, advarer forsker Live Fyrand.

Mennesker.

- Dyrk de nære vennskapene, foran vennegjengen, mener forsker Live Fyrand.

Foto: ScanStockPhoto

 

- Jeg er redd for at stadig flere unge voksne primært prioriterer de store vennegruppene og nedprioriterer de nære, fortrolige vennskapene og den innsatsen som må til for å bygge dem opp, sier Fyrand, som er forsker og førsteamanuensis ved Diakonhjemmets Høgskole i Oslo.

Immunforsvar

Hun har forsket på virkningen gode nettverk har på helsa vår. Konklusjonen er klar: En bestevenn har noen hyggelige bivirkninger. Styrket immunforsvar, mindre sykdom, mer psykisk overskudd og bedre selvfølelse, er noen av dem.

- Helsegevinsten ligger ikke primært i å ha veldig store grupper. Den ligger i å ha nære, fortrolige venner, som kjenner hele deg. Som du kan vise det du sliter med og som tåler dine seiere uten å bli misunnelig, sier Live Fyrand.

Ensomhet

Det er viktig med en fortrolig venn, sier forsker.

Foto: Scanstockphoto

Stadig flere

- Man behøver ikke ha så mange. Bare en fortrolig venn som man vet vil stille opp for en, det er viktig.

Nordmenn flest får stadig flere vi regner som nære venner. De siste tallene fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse viser at unge mennesker i alderen 16 til 29 år har flest. Kvinner har flere nære enn menn. I denne aldersgruppen oppgir hele ti prosent av kvinnene at de har flere enn ti personer de regner som sine fortrolige.

Mye moro

Live Fyrand understreker at det å ha stor omgangskrets kan gi muligheter for mye moro og til å utvikle tettere vennskap med noen i vennegjengen. Likevel mener hun det gir grunn til bekymring hvis den store vennegjengen helt erstatter bestevennene.

- Faren er at du ikke får den øvelsen og treningen man trenger for å utvikle nære relasjoner. Hvis du ikke får øvelse i det, så blir du dårlig på det.

- Blir du en dårlig venn?

- Ja, du kan bli en dårlig venn, absolutt, sier Fyrand.

- Jeg tror vi står i fare for å bli overfladiske. Jeg tror at faren i vår tid, er at vi ikke er flinke nok til å bygge stabile relasjoner som er forpliktende, og hvor vi må yte noe for å få noe igjen. Det blir lett å tenke på at man kan gå ut og inn av vennegjenger i forhold til hva vi trenger, sier forskeren.

Som parforhold

Hun sammenligner gode vennskap med parforhold. De må prioriteres, dyrkes og foredles over tid for å bli virkelig sterke og verdifulle.

- Et vennskapsforhold er et lite utviklingsprosjekt hvor vi blir utfordret på det å tørre å nærme oss, åpne oss og vise ulike sider av oss selv og la den andre komme inn og bli kjent med oss.

- Da må vi ta en sjanse på at den andre vil være der og at hun stiller opp, og da blir vi avhengig av det. Slik kan vi over tid utvikle en tillit som gjør at vi gjensidig vet at vi har den andre og at vi vil være nær den andre, forklarer Fyrand.

Tar tid

Å bygge opp og holde på slike vennskap tar tid. Den som sitter med en hel flokk fortrolige venner, må derfor virkelig slite for å ta vare på dem alle, mener forskeren.

- Hvis man har mange man oppfatter som nære venner, kan det bli for krevende å vedlikeholde vennskapet. Det kan føles som et krav og bli stressende, sier Fyrand.

Dør ut

Hun minner om at mekanismen hun har døpt ”gjensidighetsloven” er nådeløs når det gjelder vennskap. Blir det skjevt fordi den ene ikke har tid til å dyrke det, dør det nære forholdet.

- Vennskap er veldig sårbare og avhengig av gjensidighet. Klarer man ikke å ivareta gjensidigheten som ligger som en forventning fra begge parter, så kan den ene parten føle seg tilsidesatt og bli skuffet, sier Fyrand.

LES OGSÅ: Leiv-Inge er ensom

LES OGSÅ: Veien ut av ensomheten

Hvem er viktigst?

Når vennegjengen blir et stressmoment i hverdagen, må bevisste prioriteringer til for at de besete vennskapene skal overleve, tror forskeren.

- Da må man gjøre noen valg: Hvem er de viktigste for meg? Og hvem i denne store vennegruppen kan karakteriseres som bekjente som det kanskje ikke er så avgjørende å vedlikeholde kontakten med, sier hun.

- Man risikerer å føle seg litt kynisk?

- Ja. Og den følelsen kommer man ikke utenom. Men jeg tror man viser respekt for hverandre ved å si ifra om dette på en pen måte.

 

FÅ PULS-NYHETSBREV GRATIS. TRYKK HER

 

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)