Har fortsatt nedturer

Pressemeldingen som gikk ut fra Statsministerens kontor 31. august 1998 var unik i sin åpenhet rundt en statsleders psykiske sykdom:

"Statsminister Kjell Magne Bondevik er av sin lege sykemeldt, foreløpig for 1 uke fra søndag 30. august, på grunn av en depressiv reaksjon som følge av overbelastning."

- Jeg var helt uttappet. Jeg så så mørkt på ting at jeg ikke orket å stå opp. Selv om jeg var statsminister og toppolitiker, følte jeg meg helt verdiløs, forteller Bondevik til NRK Puls i dag.

Elleve år senere har han fortsatt nedturer, men har lært seg å se signalene i tide.

Var ikke til stede

De siste arrangementene Bondevik var med på før sykemeldingen, husker han ingenting fra.

- Egentlig var jeg ikke nærværende i det hele tatt. Jeg opplevde at jeg var på siden av meg selv. Jeg var et stykke inne i depresjonen uten å vite det, sier Bondevik i dag.

Den søndagen for elleve år siden, hadde det gått så langt at han ikke klarte å stå opp av senga.

- Jeg hadde mistet tre av mine beste venner i løpet av kort tid, alle hadde hjernekreft. Jeg fikk ikke tid til å bearbeide sorgen, og en ubearbeidet sorg kan være veldig tappende.

- Og så hadde jeg tung arbeidsbelastning på toppen. Det var nok en totalbelastning som førte til kollapsen.

Stopper i tide

Sykdommen i 1998 fikk Bondevik til å ta noen viktige grep i livet.

- Jeg fikk et brev som oppfordret meg til å "opprette en gledeskonto i ditt liv". Det er viktig. Jeg bruker mer tid på ting som er gøy nå enn før.

For Bondevik betyr det for eksempel å gå på fotballkamper, spille fotball selv, et langt måltid, høre på musikk eller gå i skogen.

- Faktisk er det slik at når jeg har opplevd de mørke sidene ved livet så intenst, blir de lyse sidene også mer intense, forteller Bondevik.

- Jeg skulle jo gjerne vært den opplevelsen foruten, men jeg føler faktisk at livet har blitt rikere etterpå. Jeg har blitt et helere menneske.

- Snakk med noen!

Etter depresjonen i 1998 lærte Bondevik å holde de verste nedturene på avstand. Noen enkle råd gir han gjerne videre:

- Hvis du kjenner på sånne problemer, så snakk med noen! Begynn med noen du har tillit til - familie eller venner. I neste omgang en lege. Det letter børen på skuldrene og den indre spenningen kan få en utløsning.

Selv måtte han også lære seg å sette grenser, og å si nei.

- Du må sette grenser for hva du gjør i jobbsammenheng og andre forhold. Det er ofte totalbelastningen som gjør at man får en psykisk knekk. Og så er det viktig å være med på ting man opplever som positivt.

Vil avmystifisere medikamenter

Bondevik ble selv behandlet med medikamenter, i tillegg til samtaleterapi. Fortsatt hender det at han bruker sovemedisin, for å bryte en ond sirkel med søvnløshet.

- Noen trenger blodfortynnende for sine helseproblemer, andre antidepressiva. Det er ikke noe galt i noe av det.

Hvor lenge han selv gikk på medikamenter, ønsker han ikke å gå inn på.

- Ingen tilfeller er like. Hva som virker best i hvert enkelt tilfelle, og hvor lenge man skal bruke medisiner, må de som kan det avgjøre. Her må man ikke eksperimentere på egenhånd, presiserer Bondevik.

I ettertid er han glad for at han gikk så åpent ut som han gjorde.

- Jeg har ti ringpermer fulle med brev og henvendelser. Mange forteller at det har betydd noe for dem at jeg sto fram. Jeg håper at jeg har bidratt til større åpenhet rundt psykisk sykdom.