Marit Danielsen ved Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser understreker hvor viktig det er at andre setter spørsmålstegn ved trening som virker tvangsaktig.
Foto: Privat
Danielsen er spesialist i psykomotorisk fysioterapi og jobber med de yngste jentene ved Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser i Levanger.
– Men for noen handler det ikke om god helse og noe man gjør for å ha det gøy - det har gått fra sunt til usunt. Trening er i utgangspunktet positivt for helsen, men det sunne og friske også kan gå over til å bli et problem.
Tren med Yngvar i NRKs «To buksestørrelser ned».
Den viktige balansen
Kroppen er helt avhengig av en god balanse mellom ernæring, hvile og aktivitet.
– Ubalanse over tid kan være et signal på at det har gått over stokk og stein. Hvis du spiser mindre og bruker mindre tid på restitusjon, samtidig som du opprettholder eller øker intensiteten på treningen vil det gå utover kroppen, sier Danielsen.
– Prestasjonene vil bli dårligere, ikke bedre. Presser du kroppen hardt over tid, vil du dessuten få mange fysiske plager. Etter hvert kan det også gå utover muskler, skjellett og indre organer, som hjertet.
Les også:
Løper med brukne ben
Som fagperson har Danielsen sett ekstreme eksempler på tvangspreget trening.
– Noen presser seg på tross av smerter; de styrer ikke lenger treningen etter kroppslige signaler, men etter tvang. Det kan bli så ekstremt at de løper med for eksempel med bruddskader, sier hun.
– For å komme ut av det må man først erkjenne at man har et problem, men for mange er det vanskelig. De gjør jo det samme som mange andre gjør og som mediene fremhever som viktig og riktig.
Les også:
Trekker seg unna
Et tegn på at en person sliter, kan være at han eller hun trekker seg unna og ikke lenger vil trene sosialt. Vedkommende ønsker ikke at systemene forstyrres.
– Treningen blir veldig lite fleksibel. Det går foran familie, venner og avtaler - og det må gjennomføres for enhver pris. Det er ikke lenger noe man synes er morsomt, men noe man må, sier fysioterapeuten.
– Da er det viktig at noen stiller de vanskelige spørsmålene. Noen må spørre om hva som skjer og forsøke å få til en dialog om hvorvidt personen har et problem. Det er viktig å få hjelp så tidlig som mulig.
Les også:
Å komme ut av det
Desto flere områder man sliter med, desto større jobb er det å komme ut av problemene, ifølge Danielsen.
– Trener man litt i overkant mye i forbindelse med organisert idrett, kan man få god hjelp av ressurspersoner i miljøet, ifølge Danielsen.
– Er treningen derimot en del av en spiseforstyrrelse, og fungerer som et verktøy for å regulere følelser, kan det være behov for hjelp fra spesialisthelsetjenesten, sier hun.
Les også:
Gjelder også overvektige
Mens det for noen handler om kropp og vekt, handler det for andre om prestasjon. Andre igjen trener for å ha kontroll på tilværelsen.
– Det er viktig å påpeke at ikke bare tynne mennesker sliter med tvangspreget trening. Dette er noe som kan gjelde alle kroppstyper; de undervektige er lettest å oppdage, men vi ser også normalvektige og overvektige personer som trener for mye.
– Og vi vil jo ikke at pasientene skal slutte å trene og være fysisk aktive. Men de må ta tilbake det som gjør at de kan kombindere det å ha en god helse og være aktive - og fortsatt ha det bra.
Se signalene på sykelig trening i faktaboks øverst til høyre. Listen er utarbeidet av Marit Danielsen i samarbeid med pasienter ved Regionalt kompetensesenter for spiseforstyrrelser i Levanger.
