NRK Meny

Har du disse i hagen? De må bort!

Helt vanlige hageplanter er svartelistet i Norge.

Rynkerose

SVARTELISTET: Rynkerose, er en sikker vinner i hagen. Men den stenger lyset ute for andre arter.

Foto: NRK

Artikkelen er flere år gammel.

Lupiner

Lupiner.

Foto: NRK
Skogskjegg

Skogskjegg.

Foto: NRK
Silrekne

Silrekne.

Foto: NRK

Først var de moderne og nye i norske hager. De var villige og enkle å få til. Nå er de i ferd med å bli en pest og en plage og vi bes om å unngå å spre dem videre.

Mange blir overrasket over at planter de har i hagen ikke er ønsket i Norge. Helt vanlige planter som man faktisk får kjøpt i hagesenter. Svartelisten er fra 2007, men fortsatt ukjent for mange.

Hagen kan ødelegge mangfoldet

Rynkerose, skogskjegg og lupiner er veldig vanlige hageplanter i norske hager. Men bør altså bort før de sprer seg for mye. Og hvis du fjerner dem eller rydder i bedet, så må du IKKE kaste hageavfallet ditt i naturen. Da er du med på å ødelegge artmangfoldet.

Hageavfall er en av de verste sprederne av hageplanter som ikke skal utenfor gjerdet.

Rynkeroser stenger lyset ute

Rosa rugosa, er en sikker vinner i hagen. Selv om man kjører over den med en gravemaskin, så er den straks i vekst igjen. Og nettopp derfor blir den et problem. Den stenger lyset ute for andre arter og overtar de områdene der den slår rot. Og den sprer seg både via frø og utløpere under bakken.

Rynkerose er nå en internasjonal problemart, spesielt nær kysten og særlig langs strender. I Norge finnes den helt opp til Troms. Bekjempelse er vanskelig og krever tiltak i mange år. Da må alle plantedeler fjernes hver gang den skyter nye skudd.

Lupiner fortregner blåklokker

Du ser dem i veikantene og det skyldes at den i flere år ble sådd langs nybygde veier. Den tålte jo alt og var vakker…

Nå er den et problem. Den sprer seg, den stenger for naturlige villblomster som skulle bodd langs veien. Dessuten tilfører den nitrogen til jorda og det blir for mye næring for norske markblomster.

Dermed kommer andre arter inn og blåklokker og andre vi kjenner fra før blir borte.

Skogskjegg sprer seg for mye

En flott staude som mange eksperter som en sommerhekk. Med sine høye vekst (kan bli 2 meter) blir den en flott skjerming langs en vei, en uteplass eller lignende. og så er den borte igjen om vinteren og du får plass til snøen som skal måkes unna.

På toppen kommer det flotte hvite blomsterklaser tidlig på sommeren. Det er ikke så rart at mange har kjøpt seg slike opp gjennom årene. Og den er kjent i Norge så lang tilbake som de siste 200 år. Men nå sprer den seg for mye mener ekspertene og har satt på svartelista.

Slirekne bekjempes med duk

Mange har denne i hagen og vet ikke hva det er. Det finnes flere typer slirekne. Parkslirekne er vanligst. Den har hjerteformede blader og rødlig stilk. Den har små klaser av hvite blomster.

I Møre og Romsdal har man startet arbeidet med bekjempelse av parkslirekne med plantevernmiddelet glyfosat. Her finnes mange bestander både langs veier og i strandlinja - også i verneområder.

Rydding, sprøyting og eventuelt tildekking med duk er aktuelle bekjempelsesmetoder. Det er viktig at alle planterester fjernes, da også biter av stengelen er nok til at en ny plante titter fram.

Spansk kjørvel – har du en får du flere

Denne finnes i mange urtebed. Smaker litt som anis og blir en stor flott plante.
Finnes mest fra Østlandet til Trondheim, men er også funnet i Tromsø. Kommer egentlig fra høyfjellområder i Europa.

Bladene til spansk kjørvel ligner bladene til hundekjeks, men de er mykere og hårete. De store, blanke fruktene står rett opp og blir mørke ved modning. Den sprer seg raskt. Har du én, får du fort flere.

Flere på svartelista til Artsdatabanken

Sitkagran, kjempespringfrø og tromsøpalme er andre arter som man ønsker ut av norsk natur. Svartelista fra 2007 finner du hos Artsdatabanken.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.