I åtte uker har vår gartner-venn Heine jobbet med hagen.
Fortsatt står noe igjen, men endelig har vi fått et utegulv.
Sånn var det
Det var Bentes mor Charlotte som ringte oss og lurte på om vi hadde noen råd til datteren og hennes hage. Det endte med at vi adopterte hele hagen og overtok jobben med å få det til et hyggelig sted å være.
Jeg husker godt da vi kom dit første gangen. Det var vått, snilene krøp i kø over plenen og egentlig var det bare terrassen som egnet seg for gode sommerkvelder. Derfra var det en livsfarlig trapp ut i et håpløst område med sliten plen og ellers mest ugress.
Uteplassen blir til
Nå er det endelig tid for å legge gulv på uteplassen. Vi har valgt en helleløsning fra Aaltvedt Stein. Med en sirkel først og så utfylling så plassen blir mest mulig firkantet.
Gjennom uteplassen har vi latt stien med elvegrus lede fram til den gamle steintrapp der urtene står. Nå begynner det virkelig å ligne på en hage.
Neste uke blir det vanningshjelp og en peis som står i hovedsete.