Det har vært en del kritikk mot Kirkens vielsesrituale. For ganske tidlig i bryllupsfeiringen i kirken sier brudeparet "ja", og dermed går lufta ut av ballongen, sier Jørund Midttun som er studierektor ved Liturgisk senter.
Men nå har Kirkerådet sett på saken og lagt fram et nytt forslag til liturgi der høydepunktet i handlingen kommer mot slutten.
En bryllupsgudstjeneste er vært delt i to: Det er en borgerlig del - eller den juridiske - og den kirkelige delen med bl. a. det kristne innhold med forbønn og velsignelse.
Nå skal det blir mer likt en vanlig, forenklet gudstjeneste. Det blir en hilsen i starten - så skriftlesninger, deretter en tale og så til slutt selve "ekteskapsinngåelsen" - alt dette med mulighet for sanger eller salmer mellom de ulike leddene, sier Midttun.
Men dette er en ramme som det kan gjøres store endringer i. Brudeparet og presten kan bli enige om å gjøre det på en mer personlig måte. For i stedet for å svare "ja" to ganger på spørsmål fra prsten, kan brudeparet selv utforme sine spørsmål til hverandre, men resultatet blir det samme.
En annen mulighet er at presten leser løftene først, og så gjentar brudefolkene det som presten sier.
Også gjestene i bryllupet kan være med å lese tekster og bønner eller synge og spille, og de kan hjelpe presten med det han gjør.
Den nye liturgien er inspirert av de to kongelige bryllupene de siste årene. Der har andre enn kirkelige personer deltatt. Der ble også løftene gitt mot slutten, og dette blir nå det normale, sier Jørund Midttun.
Da sparer man det beste til slutt og bygger opp mot et høydepunkt og spenning mot slutten, slik det er i et drama.
Skrevet for nett av Helge Helgheim.
