Det er mandag kveld, og folk gjør mye forskjellig etter ukas første arbeidsdag. Og noen drar på tur i Østmarka ved Oslo. Det gjelder blant andre de tre "guttene" John Egil Rage, Per Asbjørn Meier og Karl Olav Sandnes.
De har laget en liten klubb de har kalt "Vandringsmannen". Dette er et tilbud de setter pris på, sier de.
Vi treffer både gamle og nye kjente. Vi kan slå oss ned, prate og bli kjent. Og det å gå i skogen er rekreasjon, sier Per Asbjørn Meier.
For Karl Olav Sandnes er det første gangen harn er med, selv om han ofte har gått i marka. Det er fint å komme ut - samtidig som vi på en måte er på et møte.
Det er John Egil Rage enig i. Han syns det er fint å ha fellesskap og også bli kjent med folk i sin egen bydel ved å dra ut i marka sammen.
Det er altså godt voksne menn som er med i klubben. Det er noe eget med å være i lag på denne måten. Det er "all right" og av og til bare være menn. De kan snakke om felles "problemer" som ikke alltid høver så godt når det er folk av begge kjønn til stede.
De kan ikke lovprise denne formen for samvær nok. Det er et godt tilbud på alle vis, og konseptet "Vandringsmannen" sier at det er for menn og at de vandrer. De støtter også en som vandrer med evangeliet i en dal i Etiopia.
Vi snakker om traurige ting i heimen, om fotballen, misjon og bikkja. Vi snakker om alt mellom himmel og jord, fordi vi er vandringsmenn. Det kan være en ide som folk andre steder også kan gripe fatt i, mener de.